Etter sin deltagelse i innendørs-VM i Glasgow, setter 20-åringen seg ned med VGs journalist og fotograf – begge mannlige – for å snakke om syklus og prevensjon. Moren og treneren Unn Merete er også med.
Hennes ønske og beskjed er klar: Dette må vi snakke mer om. For det er en viktig del av en kvinnelig idrettsutøvers hverdag.
Særlig rundt prevensjon uttrykker hun et klart ønske om mer kunnskap.
– Det har jeg aldri lært noe om, og det har jeg vært interessert i å lære om. Vi trener hardt og gjør hva som helst for å bli best, men jeg har ikke lyst til å proppe i meg prevensjon som kan hemme prestasjoner – uten at jeg nødvendigvis vet at det gjør det. Men jeg har jo ikke lært noe annet, sier 20-åringen.
Av venninner hørte hun at de gikk opp i vekt, ble slappe og fikk mindre matlyst ved å begynne på P-piller.
– Jeg er litt skuffet over at det ikke blir snakket mer om. Alle kvinner må jo ... hvis du ikke vil bli gravid, liksom. Vi har fått god veiledning fordi vi har spurt og spurt, men det har aldri vært noen foredrag om det.
Mamma skyter inn og sier Olympiatoppen har vært veldig viktige her. Henriette Jæger er på et nivå der hun får benytte seg av deres kompetanse.
– Men det finnes jo mange jenter som ikke er der, sier Unn Merete Lie Jæger.
Doktorgradsstipendiat Tina Pettersen Engseth ved UiT Idrettshøgskolen har forsket på hvordan utøvere opplever bruken av prevensjon i FENDURA-prosjektet.
Av 68 prosent av deltagerne som brukte hormonell prevensjon, var det 50 prosent som rapporterte at de hadde en utelukkende positiv effekt.
– De relaterte det til at de fikk mindre symptomer og plager. Det var hovedårsaken til at de hadde god effekt på prestasjon, fordi de følte at symptomene hemmet prestasjonen, sier hun.
20 prosent følte at de hadde både positiv og negativ effekt, eller utelukkende negativ effekt, ofte som følge av bivirkninger, sier hun. Så opplevelsene og erfaringene er svært individuelle.
Engseth mener at ingen utøvere må gå rundt og være redde for at prevensjon hemmer prestasjonen, men at man kan være oppmerksom på hvilke endringer man eventuelt opplever om man begynner.
Hun har ett råd til utøvere som velger å bruke prevensjon: Å få hjelp av ekspertise. En gynekolog, som også har erfaring i å trene på høyt nivå.
– For mange ganger er det ikke lett å se hvor viktig de få prosentene er for toppidrettsutøvere, hvis det skulle gå feil vei å bruke hormonell prevensjon, sier hun.
– Å ha en dialog med noen som virkelig kan temaet og som kan hjelpe og bidra til å gjøre de riktige valgene av hormonell prevensjon, er det viktigste.
Fikk du med deg denne?
Jæger-enes ønske blir hørt fra Norges Friidrettsforbund. De har opprettet prosjektet Kvinnefrisk nettopp for å øke bevissthet og kompetanse om temaene, både i topp og bredde.
– Det er for lite kunnskap om hvordan forskjellige typer hormonell prevensjon påvirker de enkelte utøverne ulikt og også hva det påvirker, sier prosjektleder Veslemøy Hausken Sjöqvist.
Hun sier noen bruker hormonell prevensjon for å redusere generelle plager slik at treningen i mindre grad må lide, men bruken kan redusere evnen til å prestere.
– Vi håper at man kan slippe å gjøre valget mellom det ene og det andre.
VG har gjennom en lengre serie om kvinnehelse i idretten dokumentert blant annet hvilken påvirkning syklus kan ha på trening og prestasjon. For eksempel kan skaderisikoen være større i perioden frem mot menstruasjon.
Jæger føler ikke at denne informasjonen har blitt delt noe særlig i sin tidlige karriere som toppidrettsutøver.
– Jeg synes det er dårlige opplysninger om det. Jeg har vært på X-antall foredrag om kosthold, formtopping og treningsmetoder. Men jeg har aldri vært på et foredrag om kvinnehelse og menssyklus, og hvordan man kan legge til rette for det. Det synes jeg er veldig dumt, skal jeg være helt ærlig, sier hun tydelig.
Jæger mener at kvinnen ved hennes side, trener og mamma Unn Merete, hjelper i å være mer åpen om temaet.
– Det er to ganske store fordeler. For det første er hun moren min, hun kjenner meg ekstremt godt og det gjør det lettere å si ifra. En annen viktig ting er at hun er kvinne, hun vet godt hva jeg går gjennom i de periodene, sier Henriette.
Jæger tror ikke at alle kvinnelige idrettsutøvere sitter med like gode kort.
– Jeg skjønner godt de yngre jentene, som har mannlig trener, synes det er veldig flaut, og at det er vanskelig å si ifra. Og som kanskje ikke har så mye kunnskap om det, siden det ikke snakkes så mye om, sier hun.
I tillegg kan det være belastende å konkurrere mens man samtidig har smerter som følge av hvor man er i syklus.
– Jeg løp EM i fjor. Det var dagen jeg fikk mensen. Jeg skal ikke påstå at det ødela alt, men det ødelegger noe. Man har jo vondt, og da er du nervøs også, og det forsterker alt, egentlig. Men jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Det er ikke noe jeg får gjort noe med – jeg tar noen smertestillende, og gjøre det beste ut av det, sier hun.
Hun er klar på at det ikke er en unnskyldning når det går dårlig – det er noe alle kvinner må gjennom, sier hun.
– Jeg får heller bare krysse fingrene for at jeg ikke får mensen når jeg har en viktig konkurranse.