Selvfølgelig er denne oppfatningen feil. Det er all grunn til å anta at dommerstanden gradvis blir bedre de også. Problemet er nok snarere at vi som ser på har fått så mange tekniske hjelpemidler at vi kan avsløre alt det dommeren ikke får med seg.

Faktisk er det blitt slik at dommeren er den eneste som må stole bare på øyne, kroppsspråk og intuisjon. Alle de titusener «dommere» som sitter hjemme kan se reprisen både tre, fire og fem ganger før de bestemmer seg for at mannen med fløyta er en dust som dømmer mot favorittlaget. Til og med publikum på stadion kan sjekke reprisen på sin mobiltelefon eller på storskjermen. Dommeren derimot kan ikke støtte seg til storskjermreprisen slik dagens regelverk er utformet.

Dette er ikke bare urettferdig overfor dommeren, det skaper unødvendige konflikter, gir grobunn for spillere til å prøve seg på juks og stiller fotballen i vanry.

Fotballens mest åpenbare utviklingstrekk er tempoet. Det gikk påfallende mye saktere på 60-tallet. Du kan se en VM-kamp fra 80-tallet og stusse over hvor mye tid og rom de hadde. I dag halser dommeren rundt med høy puls blant topptrente atleter og skal få med seg alt, helst også det som skjer bak ryggen hans. De utsettes for umenneskelige krav og en kynisk påvirkning fra spillere, trenere og publikum.

I det siste har vi sett absurde situasjoner der trenere og spillere raser mot at dommeren gjør om en avgjørelse, selv om den endres fra feil til rett. Åge Hareide ble sendt på tribunen for en slik reaksjon.

LES OGSÅ: Kanskje må vi ha sju dommere

Videodømming vil endre oppfatningen dit hen at målet er å ende opp med en korrekt avgjørelse. Å forsvare en dommerfeil fordi det gagner ens eget lag, er smålig og uetisk.

Det viktigste argumentet for videodømming er verdiene som står på spill. I de største oppgjørene kan en dommerfeil koste hundretalls millioner. Det kan avgjøre opp eller nedrykk, avansement i cupen eller en VM-finale.

Videodømming på kamper på høyt nivå kommer, vær trygg! Med utallige kameraer i forskjellige vinkler på banen kan man ettergå det meste som skjer med lupe. Når man har kamera som kan avsløre en offside med frysing av bildet og centimeterpresisjon, hvorfor skal man da stole på en linjedommer som står to meter feilplassert?

Så hvorfor ikke gi dommerne tilgang til ny teknologi med en gang? Tyskerne vil ha det, nederlenderne er for, til og med Sepp Blatter er blitt tilhenger av videodømming. Så hvorfor skjer det ingen ting? Som vanlig er de selvbestaltede eierne av dette spillet, de konservative britene som holder igjen. De har tre forbund som sperrer beslutningen. I tillegg til at Uefa-president Michel Platini er innbitt motstander.

Amerikansk fotball har brukt videodømming siden 1986. Baseball har også lang erfaring. Fifa strittet lenge mot mållinjeteknologien, men jeg hører ingen kritiske røster etter at den ble innført. Om noen år vil vi spørre oss selv hvorfor det tok så lang tid med videodømming.

Videogransking tar tid, men hvor mye? Tester i Nederland viser at en tekniker ikke behøver mer enn 15 sekunder på å få frem svaret.

Hvordan løser man det rent praktisk? Det finnes utallige muligheter, men man kan for eksempel starte med NFL-løsningen, der hver trener har to muligheter til å utfordre dommerens beslutning. Når hjemmelagets trener trykker på sin knapp, blinker det på storskjermen. Alle vet hva at nå skal videobildene granskes. Det koster litt stopp i spillet, men den ulempen veies opp av tryggheten for at rettferdigheten blir ivaretatt.

Det blir aldri feil å dømme rett.