Det er straks kamp i Saudi Women's Premier League, landets øverste divisjon. Men hvem er egentlig hovedpersonen her på Prince Abdullah Al-Faisal Stadium i Jeddah? Er det spillerne, eller er det Gianni Infantino? Det er ikke godt å si.
Presidenten i Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) er kommet for å kaste glans eller sole seg i glansen. Alt ettersom. Infantino hilser på alle spillerne. Én av dem spør om en selfie. Infantino lener seg mot henne, poserer og kommenterer: «One for the history books!»
Det skal han ha: Det skrives historie i saudisk fotball for tiden. Og det er ikke bare på herresiden at endringene skjer raskt. Blant kvinnene er det flere tegn til fotballrevolusjon.
Men er det spill for galleriet? Aftenposten dro til Jeddah for å finne svar.
PR-regi
På tribunen bak dem er det bengalske lys, sang og hoppende tilskuere. Én ansatt på laget peker mot dem og spør en annen: «Vil du at de skal gjøre det igjen?»
– De gjør det igjen før kampen, lyder svaret fra kollegaen med kamera.
En gjeng står oppreist kampen gjennom. En sangleder bruker en ropert for å holde rytmen.
Rett ved siden av er det som ligner en familieseksjon.
Her har flere på seg hijab, andre ikke.
Mens noen er enda mer tildekket.
Motsatt side er gjort om til en VIP-tribune. Her står en rakrygget mann med en forgylt tekanne i hånden.
Så fort de prominente gjestene setter seg, iler han bort til dem for å servere.
På banen står spillerne på rekke. Det ene laget begynner å bevege på seg for å hilse på motspillerne, men blir bedt om å stanse. Her skal det tas enda flere bilder. Infantino og sjefen i det saudiske fotballforbundet skynder seg ned fra VIP-tribunen og stiller opp midt mellom de to lagene.
Det er stram PR-regi.
Tok tid i Europa
Men alt kan ikke avfeies som skuespill. For det første virker det som spillerne setter pris på å bli gjort stas på. Inkludert å møte Infantino. Og det har unektelig skjedd mye på kort tid:
Forbundet startet satsingen på kvinner for fullt i 2019. Nå er det en egen avdeling for denne satsingen. Landslaget spilte sine første kamper i 2022.
Like viktig er hva som skjer på lavere nivåer: Det ble i 2023 startet aldersbestemte landslag for 17- og 20-åringer. I 2024 kommer landslag for 15-åringene.
I toppdivisjonen er syv av åtte lag koblet til en herreklubb, noe som ligner på suksessoppskriften i Europa.
Det brukes store ressurser på å utdanne trenere. Forbundet har startet tre akademier og arrangerer talentleirer utenfor byene for å rekruttere flere talenter. Mange jenter spiller nå fotball i skolen. Rundt 50.000 deltagere i 2022 ble til 70.000 i 2023.
Monika Staab snakker på inn- og utpust om alle tiltakene. Den tidligere tyske landslagsspilleren har trent Bahrain og Qatar. I 2021 fikk hun den godt betalte jobben med å bygge opp Saudi-Arabias første landslag. Nå har hun et mer overordnet ansvar for satsingen på kvinner.
Det er fortsatt langt frem. Det er nok av konservative familier som stritter imot de raske endringene. Men skal en tro Staab, er dette langt fra noe luftslott. Myndighetene har bestemt seg og har ressursene til å gjøre planene til virkelighet.
Hun minner om at det tok tid i Europa.
– Jeg hadde ikke lov til å spille fotball i Tyskland da jeg var 11 år. Det var fortsatt mange fordommer i samfunnet da vi vant VM i 2003, sier Staab til Aftenposten.
Koker på tribunen
Denne kvelden er det lokaloppgjør mellom Al-Ahli og Al-Ittihad.
Det er flere tilskuere enn vanlig.
Bortelagets supportere får mest å juble for. Al-Ittihad vinner kampen 6–2.
Spillerne oppildnes av stemningen på tribunen. Det er sterk innsats og tøffe taklinger.
To kvinnelige leger må flere ganger i aksjon. Den helbredende metoden er ispose og omsorg.
VIP-herrene forsvant
Saudi-Arabia har ressursene som skal til, og pengene brukes klokt. De ansetter ikke bare en merittert trener fra Europa, men bygger en grunnmur.
Fotballforbundet har fått en kvinne som visepresident: Lamia Bahaian.
Mens Staab peker på noe annet viktig.
– Det som har overrasket meg mest siden jeg kom hit, er hvordan kvinner i idretten støttes av menn, sier Staab.
I pausen tynnes det riktignok ut i VIP-rekkene. Da 2. omgang begynner, er Infantino og de andre mektige mennene borte. Kun kvinnelige ledere blir igjen.
Hvorfor skjer det?
Hvor ektefølt er engasjementet? Det er umulig å svare sikkert på. Saudiske fotballedere skjønner at de også må ha en troverdig satsing på kvinner om de skal få gjennomslag internasjonalt. Hvis ikke ville de heller ikke fått fotball-VM for herrer.
I tillegg er det kommet signaler om at lederne vil ha VM for kvinner. Det til tross for at mange av verdens stjernespillere mente landet var uegnet som sponsor for forrige sommers mesterskap. Med Saudi-Arabia kommer paradoksene tett.
Alt henger sammen med den store satsingen på sport, som igjen er en del av «visjon 2030». Der er nøkkelordet økonomi. Saudi-Arabia ønsker flere bein å stå på enn oljen.
– Av en befolkning på 35 millioner har nær halvparten vært fullstendig holdt utenfor. Kvinner har ikke hatt tilgang til stadioner som spillere eller tilskuere. De har ikke hatt tilgang til treningssentre. Når de nå inkluderes, er det også bra for økonomien, sier Charlotte Lysa.
Hun er Midtøsten-forsker ved Universitetet i Oslo og har studert fotball for kvinner i Saudi-Arabia.
Det har også tidligere vært kvinner som har spilt fotball, men det har skjedd uorganisert og i en slags juridisk gråsone. For eksempel har de måttet leie baner privat siden de ikke fikk spille på stadionene.
Nå er de formelle barrierene fjernet. Det betyr mye for mange kvinner, fastslår Lysa.
– Men det er begrenset hva man kan vedta politisk av større samfunnsendringer over natten. Kvinnene som i første omgang får nyte av det, er nok dem som allerede har sosial støtte i familien.
Et annet mulig motiv handler om hvordan landet ønsker å fremstå. Fotballspillende kvinner kan være god PR i jakten på investorer og turister.
Hylles som helter
For disse spillerne ligger betydningen i de små øyeblikkene.
To menn venter utenfor stadion etter kampen for å ta bilde sammen med en spiller. En bil suser forbi, og to jenter jubler ut fra vinduene.
Én gutt og fem jenter henger over gjerdet på tribunen. De roper på bortelagets målvakt, Hessa Al Sudairy.
En vekter ber henne om å holde avstand, men må gi opp.
Hessa går bort for å hilse på og ta bilde sammen med barna.
«I love you guys!» sier hun begeistret.
38-åringen måtte vente lenge på å føle denne anerkjennelsen. Hun beskriver det som en drøm.
– Da vi vokste opp, kunne vi ikke se for oss dette. Det er godt å være her, godt å spille, godt å leve, sier hun.
Det betyr mye å inspirere en ny generasjon.
– Én dag er det dem som spiller her ute. Fotball er alt. Det gir glede, men lærer deg disiplin, respekt, familie, vennskap og lagarbeid.
Er det noen utfordringer i veien fremover? Hessa vil ikke tenke på utfordringer, bare muligheter.
– Endringene for kvinner er i gang, uansett om folk liker det eller ikke.