Høydepunktene har stått i kø for verdens beste løper de siste årene.
Han avsluttet en uhyre sterk sesong med europarekord (3.43,73) og seier på en engelsk mil lørdag 9. september, samt seier på 3000 meter med 7.23,63 dagen etter, i amerikanske Eugene.
Deretter bar det rett i utdrikningslag da han kom hjem, før han giftet seg med ungdomskjæresten Elisabeth Asserson Ingebrigtsen lørdag 16. september i Bragernes kirke.
– Bryllupet var veldig fint. Det ble en fin dag. Jeg var ganske nervøs for talen, om det er én ting jeg ser tilbake på, sier Jakob til VG.
– Jeg prøvde å skrive talen på vei hjem fra Eugene. Jeg hadde en hektisk sommer, og det gikk veldig slag i slag fra jeg var i mål i Eugene til jeg plutselig var i eget bryllup.
– Men Elisabeth hadde gjort en veldig god jobb i forkant og alt gikk som det skulle.
– Var det noe som overrasket deg?
– Man kan aldri forberede seg på det at bruden går opp kirkegulvet. Det er det alle snakker om, at det er da man griner. Det var veldig sterkt.
– Gråt du?
– Jeg tror ikke jeg gråt, men det er det nærmeste jeg har vært.
– Det er mange ganger jeg har prøvd når jeg står på premiepallen etter å ha vunnet noe stort og nasjonalsangen går: Jeg tenker «nå må jeg grine». Jeg prøver alt jeg kan, alt jeg kan! Men jeg har ikke sjanse ...
– Det var altså sterkere å gifte seg enn å stå på toppen av premiepallen?
– Det var mer rørende hvert fall. Jeg prøvde så godt jeg kunne å få en tåre, men i beste fall ble jeg litt fuktig i øyekroken.
Nå har de begge fått nye pass med nye navn – med begges etternavn.
– Det er stas, et steg videre i livet og i større grad dele livet med den man er glad i. Å ha felles navn, bringer oss enda litt mer sammen.
22. desember flyttet de inn i et splitter nytt drømmehjem i Sandnes. De rakk å få det klart til å feire julekvelden der. En rekke småting gjenstår, som alltid etter man flytter, men paret har funnet seg til rette.
– Det er hektiske ting med å flytte inn i et nytt, stort hus. Jeg har prøvd å minske min involvering i alt dette – med flyttebyrå, arkitekter og folk som bygger. Men det er fortsatt ting man er ansvarlig for. Det er digg å være ferdig med, sier Ingebrigtsen.
Huset har blant annet en stor peisstue, svært og åpent kjøkken med gigantisk takhøyde, TV-stuer, kontor og garasje. Det er store vinduer og mye lys.
I hagen skal det komme basseng, mens et nytt treningsanneks med det Ingebrigtsen trenger av utstyr, står klart allerede med to tredemøller.
– Treningsrommet betyr mye. Før hadde jeg en mølle i den gamle leiligheten. Nå har jeg mer eller mindre alt jeg trenger her, det er ganske digg. Har man muligheten til å optimalisere, er det ønskelig.
– Bassenget skal være til lek og moro, ikke til å løpe i vann som man gjør når man er skadet?
– Det er en spesialtype, så det er dypt nok til å løpe i. Jeg håper ikke at jeg skal bruke det så mye, men plutselig er det stengt andre steder. Ferier, søndager eller mye folk. Blir jeg skadet og trenger trening i vann, har jeg det her.
– Det er fint, men først og fremst hundebasseng.
– Nå har dere giftet dere og flyttet inn i et stort hus. Er det bygd rundt noen familieplaner?
– Vi har lyst til å starte vår egen familie, men alt til sin tid. Jeg har fått med meg at det er det man gjør etter man har giftet seg og flyttet inn i et hus, sier Ingebrigtsen og ler.
– Det kommer et viktig OL jeg har fokus på til sommeren, så er det ingen hemmelighet ... Jeg er vokst opp i en stor familie og synes det er gøy og normalt med mye folk rundt meg.
– Jeg har ikke lyst til å starte familie når jeg er 40–50 år. Om man kan time det litt, er det kanskje om å gjøre å få til det. Men jeg har såpass kontroll på hvor jeg legger energien min at om jeg får tre unger mens jeg satser, skal ikke det være noe problem. Såpass nådeløs og kompromissløs må jeg være.
– Det er tre barnerom oppe. Får vi en fjerde, vet jeg ikke ... Jeg ser for meg at vi kan få tre-fire unger, men det vet man jo aldri. Alt til sin tid.
– Fra før har dere to hunder (Maximus og Jupiter), det kan bli hektisk her?
– Ja. Men jeg er flink til å melde meg ut. Blir det for hektisk, stikker jeg bare på høydetrening eller låser meg inne på kontoret. Vi skal løse det ganske bra.
– Er du stolt av det nye huset?
– Nei. Det er jeg ikke. Vi trenger en plass å bo, men vi trenger ikke dette på en måte. Det er «nice» ikke å bo i leilighet.