Det sier den anerkjente ski-treneren til VG.
– Skiforbundet kan ikke true de største stjernene sine med startnekt. Gjør de det, så faller hele korthuset. Hvem gidder å betale for å se et alpinrenn der de beste ikke deltar? spør Aamodt.
Han hadde jobbet 33 år i Norges Skiforbund og senere Olympiatoppen da han gikk av med pensjon i 2020. I dag er 71-åringen en mektig irritert tilskuer til bråket i toppen av norsk skisport.
For noen av Norges største idrettsutøvere, inkludert Lucas Braathen, Aleksander Aamodt Kilde og Johannes Høsflot Klæbo, nekter å signere landslagsavtalen på grunn av en pågående tvist med skiforbundet om eierskapet til utøvernes markedsrettigheter.
Dersom avtalen ikke signeres før sesongstart, så får de ikke lov til å delta i verdenscupen.
– Det må en annen tankegang til. Vi lever i en annen tid enn da Harald Grønningen gikk på ski. Skiforbundet eier ikke utøverne fullt og helt. Forbundet burde heller se på egen pengebruk. De hevder pengene går til rekruttering, men det er feil. Det er respektløst at de ikke anerkjenner den innsatsen som utøverne selv har lagt ned siden de var bittesmå, med god hjelp fra dem rundt seg, sier Aamodt.
– Så fort utøverne blir gode og kommer inn på et landslag, så skal de eies av skiforbundet. Det er, for å si det pent, en gammeldags tankegang, legger han til.
Generalsekretær i skiforbundet, Arne Baumann, er forelagt utspillet til Finn Aamodt: «Vårt fokus nå er å løse de utfordringene vi har, og det har vi stor tro på at vi skal klare sammen med utøverne» skriver Baumann til VG.
Argumentene til Finn Aamodt er de samme som alpinist Henrik Kristoffersen brukte da han møtte skiforbundet i Oslo tingrett i 2019. Skiforbundet vant saken.
– Henrik har mye rett i det han sier. Jeg kjenner til utviklingen hans, og det har ikke vært et skiforbund involvert der, sier Aamodt.
Han ber skiforbundet gi utøverne mer frihet til å promotere egne sponsorer.
Og han ber skiforbundet om å gå i dialog med utøverne.
– Når utøverne ber om dialog og sier de mister nattesøvnen av dette, så tenker jeg at det går ut over prestasjonen også. Men skiforbundet er altså så steile at det ikke er noen dialog. De sier bare «skriv under her». Det synes jeg er dårlig politikk. Utøverne har skapt seg selv og kan ikke bli eid av forbundet, sier han.
Han trente selv sønnen Kjetil André Aamodt til å bli verdens beste alpinist.
Den gangen tenkte man ikke nevneverdig over problemstillinger som den skiforbundet nå står overfor, forteller Aamodt.
– I dag har utøverne sosiale medier og flere hundre tusen følgere. Det er smarte mennesker. De er «fed up» av hele situasjonen, sier han.
Han er opptatt av å være del av et lag. Av å trekke i samme retning og pushe hverandre fremover. Aamodt snakker varmt om hvordan det skaper resultater.
Men 71-åringen snakker også om å gi utøverne mer frihet på markedssiden. For dersom utøverne splittes opp av sitt eget forbund, så forsvinner også resultatene, argumenterer han.
– Det virker som om skiforbundet mener at alle må gjennom det samme kverna. Det blir så feil. Den lagkulturen som ble bygd opp gjennom mange tiår er i ferd med å rakne. Sånn kan det ikke være.
Aamodt understreker at han måtte forholde seg lojalt til politikken i skiforbundet og Olympiatoppen da han var ansatt der. I dag er han pensjonist.
Og han er ikke redd for å si hva han mener:
– I Olympiatoppen sa jeg alltid at «det vi er enige om, fører oss sammen, men det vi er uenige om, bringer oss videre». Men da må man altså prate sammen. Den steile holdningen skiforbundet har lagt seg på nå, fører ikke til noe som helst.