LOS ANGELES (Aftenposten): Omvisning på en fotballstadion? I Norge ville det vært fort gjort. Her er pølsekiosken. Der er en kantine. Og på gressmatten bak den betongveggen der sparkes det fotball. Takk for følget!
Sånn er det ikke her. April Hargrove går begeistret rundt på Sofi stadium i Los Angeles. Dette bygget har så mye å by på at egne guider er ansatt for å vise det frem.
Hargrove går gjennom overdådige VIP-rom. Noen er for veldig viktige personer. Andre er for veldig, veldig viktige personer. Og noen er for dem som er enda viktigere. Stadionet har sitt eget hierarki.
En VIP-boks med plass til 12 stykker koster over 400.000 kroner – for én kamp. Et annet område kalles «Owner Area». Der hjelper det ikke hvor rik du er. Kun inviterte slipper inn.
– Her er det private møterommet til Stan Kroenke. Han er her ikke så ofte, forteller Hargrove.
I Europa kjenner flest ham som Arsenals eier. I USA er han kjent som den styrtrike forretningsmannen som eier en rekke idrettslag. Los Angeles Rams er blant dem. Det amerikanske fotballaget spiller kampene sine på banen langt der nede.
Det kostet 5,2 milliarder dollar (cirka 55 milliarder kroner) å bygge stadionet. Slik ble det verdens dyreste.
Utenfor fremstår det nesten som en hel bydel, der gigantbygget bølger seg i landskapet.
Innenfor kan man velte seg i luksus og en egen champagnebar. Man kan også se deler av den nest største afroamerikanske kunstutstillingen i verden.
Arbeidere jobber med å fjerne dekket som har ligget over kunstgresset. Beyoncé har akkurat spilt tre konserter på fire dager. Snart kommer Ed Sheeran. Og Pink.
Ikke bare i diktaturer
I 2026 skal det spilles VM-kamper i fotball her. To år senere blir det OLs åpnings- og avslutningsseremoni.
Er det sportsvasking? Ja, mener Jules Boykoff. Forskeren ved Pacific University har skrevet flere kritiske bøker om store idrettsarrangementer.
Boykoff mener begrepet brukes for ensidig om autoritære land. Det skjer blant annet fordi mange fokuserer på hvordan land ønsker å fremstå for omverdenen. Som at Kina arrangerer OL for å få vestlige kritikere til å tenke mindre på behandlingen av uigurene.
Men like viktig er hvordan idretten brukes mot egen befolkning. Kinas ledere arrangerer OL for å treffe eget folk. Saudi-Arabia og Qatar vil gjøre begge deler.
Hjemløs-pandemi
Alle land bruker mesterskap til å bygge nasjonalfølelse og oppnå politiske mål. Norge gjorde det med Lillehammer-OL. Men også demokratiske land vil at sport skal distrahere fra kritikkverdige forhold, påpeker Boykoff.
Den tidligere borgermesteren i Los Angeles, Eric Garcetti, sa på TV at han håper problemet med hjemløse vil være løst før OL.
– Ikke bare bruker han OL for å avlede fra det sosiale problemet. Han hevder at OL vil bidra til å løse det, noe som definitivt ikke stemmer, sier Boykoff til Aftenposten.
På flyplassen i Los Angeles markedsføres OL i 2028 allerede. Det byens ledere ikke vil snakke så høyt om, er hjemløsheten. Problemet er blitt så stort at noen kaller det en «hjemløs-pandemi». En tredjedel av USAs nær 600.000 hjemløse holder til i California.
Én av dem heter Lance. Alt han eier, er i handlevognen han drar rundt på. Han sier at han selv valgte å flytte til gaten for å spare penger.
– Nå er jeg her. Neste uke er jeg kanskje i Malibu. Og kanskje Burbank uken etter det igjen.
Prisen på alt i samfunnet eksploderte, forteller han.
– Men jeg klager ikke. Livet er fint. Det er bare annerledes.
Lance forteller at man lærer seg hvem man kan stole på. Men han er mye for seg selv.
Ingenting tyder på at problemet med hjemløse vil løses før OL. Faktisk kan arrangementet gjøre situasjonen verre. Rundt Sofi stadium er det blitt dyrere å leie. Beboere presses ut av området.
Boykoff trekker frem flere problemer:
IOC-sponsor Airbnb bidrar til ekstrem knapphet i leiemarkedet.
Politiet, som anklages for å opptre brutalt, får mer makt. Olympiske leker er en enorm sikkerhetsoperasjon.
Ressurser som burde vært brukt til å løse byens problemer, brukes til å arrangere lekene.
– OL påvirker en vertsby på måter som altfor ofte går ubemerket hen, sier Boykoff.
Ikke helt som Qatar
Et fly seiler lavt over stadionet og mot flyplassen i Los Angeles. Symbolsk nok tilhører det Qatar Airways.
Man skal være forsiktig med å svartmale noen arrangører, mens andre går fri. Også Paris (neste sommer) og Los Angeles vil at glansen fra mesterskapene skal lyse sterkere enn problemene. Begge steder blir det en idrettsfest for de privilegerte.
Og mens Qatar under VM fikk kritikk for skeives rettigheter, er det nok av problemer å ta av også i USA. Mange vil trekke frem konsekvensene av amerikansk utenrikspolitikk. Krig i Midtøsten gjør at den kritikken øker i styrke.
Kapitalismen er klasseskillenes system også i Vesten. Lavtlønnede tar de tunge, risikable jobbene på store byggeprosjekter.
Én som ikke får med seg noe av OL om fem år, er Juan Becerra. Han var med på å bygge stadionet. Én dag i 2020 falt han gjennom en luke i taket som ikke skulle vært der. Mirna Ontiveros ble enke. Sønnen mistet sin far. De største mesterskapene krever sine ofre også i demokratier.
Samtidig er det noen avgjørende forskjeller med VM-arrangøren Qatar. Der måtte det meste bygges fra bunnen, mens mye står klart i USA. Og der var selve systemet så utnyttende at det ble kalt moderne slaveri. Reformer kom på papiret, men ikke nok i praksis.
Becerras familie saksøkte de ansvarlige og fikk erstatning. Og når det streikes i gatene i Los Angeles, legger politiet til rette for det. Arbeiderne som prøvde seg på det samme før VM i Qatar, ble sendt ut av landet.