Rapartisten fra Bergen ser på Youtube-videoer om Leeds hver dag og gråt i to dager da tidligere trener Marcelo Bielsa fikk sparken.
Onsdag strømmer tusenvis av norske fotballsupportere til Ullevaal stadion for å se treningskampen mellom Leeds og Manchester United.
Hvorfor er det så mange nordmenn som elsker engelsk fotball?
I dette intervjuet forteller Vaular om tatoveringen, låten som gjorde at klubben kontaktet ham og sorgen han følte da Leeds-treneren måtte gå. I tillegg forklarer en ekspert hvorfor så mange nordmenn deler denne lidenskapen.
Fikk kallenavnet «skyggen»
– Interessen min handler litt om et personlig forhold til meg selv, på en måte. Å holde på noe av det den lille gutten i meg ble så fascinert av, forteller Vaular til Aftenposten.
Han vokste opp med to eldre brødre som spilte fotball. Den ene storebroren heiet på Liverpool.
– Han var veldig opptatt av at jeg gjorde akkurat det samme som ham hele tiden. Han syntes det begynte å bli litt slitsomt at jeg fulgte etter ham over alt, og ga meg kallenavnet skyggen, forteller Vaular.
– Så jeg tror at som en måte å vise selvstendighet på, så fant jeg ut at jeg måtte velge et annet engelsk fotballag enn han holdt med.
Valget sto mellom Leeds og Everton.
– Da likte min mor de hvite draktene til Leeds, så da ble det sånn.
Hans Kristian Hognestad er professor i idrettssosiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge og har blant annet forsket på fotball og identitet. Han mener det er mange grunner til at nordmenn velger å heie på engelske fotballag.
– Det som er unikt for langdistanse-supportere, som man kaller det, er at det er veldig mange forskjellige årsaker for at de velger et bestemt lag. Det er annerledes om du støtter et lokalt lag. For da er det ikke noe du har valgt, det er ikke noe du kan velge, forklarer han.
Føler tilhørighet
Vaular var ti år gammel da han valgte Leeds. Interessen for fotballaget ble altoppslukende.
– Det var bare det jeg interesserte meg for, frem til jeg ble sånn 16–17 år. Da tok interessen for musikk over, forteller han.
I en periode dabbet interessen av. Men da han gikk forbi fotballpuben i Bergen og så at Leeds-supportere satt og så på kamp, ble en gnist tent på nytt. Da hadde Leeds rykket ned to ganger og spilte i League One, på tredjenivået i engelsk fotball.
En kompis hadde kjøpt et hjemmetatoveringssett, og han bestemte seg for å tatovere L.U.W.R. A – Leeds United will rise again – på armen.
– Jeg tenkte at det var en universell beskjed om håp. Nå er vi veldig langt nede. Hvis jeg tatoverer dette nå, kan det bare gå oppover.
– Tror du på at de kommer til å stige opp igjen, da?
– Det er jo det som er så bra, de kommer aldri helt til topps, så de vil jo alltid stige opp igjen, svarer artisten og fortsetter:
– Nå har vi rykket ned og det er litt motgang ... Jeg sier vi. Jeg synes også at det er litt corny, at det liksom er vi.
– Hvorfor det?
– Jeg ser jo det rare i at man føler tilhørighet til noe som skjer et helt annet sted. Jeg har jo ikke noe problem med å si vi når det gjelder Brann, for det er jo mer en sånn medfødt feil ... Men det å være så opptatt av noe som egentlig ikke angår deg ...
Tre grunner
Hans Kristian Hognestad trekker frem tre sentrale grunner til at fotball engasjerer så mange.
1. Fellesskap:
– Du har noe som binder dere sammen i en hverdag der den enkeltes liv ellers er ganske privatisert, du beveger deg mellom jobb, hjem, butikken. Så fotballen gir deg noe annet enn de tingene, og gir deg tilgang til et bredere fellesskap, forklarer Hognestad.
2. Følelser:
Fotball er en følelsesdrevet sport. For utenforstående kan det virke rart at voksne menn gråter eller klemmer fremmede i ekstase når laget scorer.
– Man forventer et publikum som er aktivt, som gjør at det blir et sosialt drama, som igjen fører til at det er mye følelser i sving. For det er ikke likegyldig hvem som scorer mål eller om det blir seier til bortelaget. For det har noe med meg å gjøre, noe med oss å gjøre, sier Hognestad og fortsetter:
– Det har ikke egentlig store eksistensielle konsekvenser om lag vinner eller taper, i forhold til helsen, i forhold til å miste jobben eller å gå gjennom traumer på andre måter. Men det er liksom verdens viktigste bagatell.
3. Håp:
– Det er alltid en neste kamp, sier Hognestad.
– Så man har alltid det håpet. Hvis de taper, så lever man for neste kamp.
Skulle spille på Elland Road
For Vaular er ikke fotballinteressen lenger altoppslukende slik den var i barndommen. Men han bruker fortsatt mye tid på å følge med. Han har blant annet tre-fire fankontoer på Youtube som han sjekker ut hver dag.
– De snakker om rykter som ikke er sanne engang. Sånn at du går gjennom fem forskjellige videoer på 15 minutter der alle snakker om noe som nesten aldri viser seg å være sant.
– Er det en guilty pleasure?
– Ja, det er virkelig en guilty pleasure. Eller ... av og til er det ikke en pleasure engang. Det er bare en avhengighet.
For ti år siden ga artisten ut sangen «Gary Speed» som en hyllest til fotballspilleren med samme navn. Speed startet sin karriere i Leeds og tok sitt eget liv i 2011.
Låten ble så godt mottatt at han ble spurt om å fremføre den på hjemmebanen Elland Road. Men planene endret seg fire dager før han skulle reise.
– Klubben hadde gått gjennom teksten på Google Translate eller noe sånt. Eller de hadde i alle fall skjønt at denne teksten er altfor ærlig.
I sangen forteller Vaular mange av historiene rundt Leeds. En av frasene handler om da flere av spillerne ble tiltalt for å ha overfalt en asiatisk student på byen i 2003. Politiet etterforsket episoden som et utslag av uprovosert rasistisk vold.
Klubben ville at rapperen skulle endre deler av teksten, men det nektet han å gjøre. Det endte med at han ikke fikk komme og spille. Til tross for at han ikke fikk fremført på Elland Road likevel, beskriver Vaular hele hendelsen som et høydepunkt.
– Bare det å få kontakt med klubben og bli spurt, og at det gikk så langt at jeg fikk muligheten til å gå på gressplenen ... Det var nesten ikke et antiklimaks at det ikke gikk i boks, forteller han.
– Veldig stort
I vinter opplevde han et annet stort øyeblikk, da han deltok på et møte med Marcelo Bielsa på Ullevaal. 100 Leeds-supportere var samlet og ventet på å høre den tidligere treneren snakke. Da han kom inn i rommet, ble det helt stille.
– Det var veldig komisk at det var en sånn andektig stemning da han kom inn. Og disse voksne mennene som oppførte seg som kirkegutter.
Etter møtet stilte folk seg opp for å få autografer.
– Å spørre noen om en autograf synes jeg bare er ... Det er bare ikke meg på en måte. Men jeg hadde tatt med drakten til bedriftslaget jeg har laget, og så fikk jeg en chilensk kompis av meg til å oversette et lite brev. Så jeg ga drakten til Marcelo Bielsa, og han sa takk og tok meg i hånden. Det var veldig stort for meg.
Da Bielsa fikk sparken som trener i Leeds i fjor, gikk det hardt inn på bergenseren.
– Det var en helt merkelig opplevelse, forteller han.
Da Leeds tapte 0–4 mot Tottenham, kom det ut en nyhet om at treneren mest sannsynlig kom til å få sparken. Vaular la vekk saken og gadd ikke å lese noe mer. Dagen gikk videre til det nærmet seg leggetid for den yngste sønnen hans, og de snakket om hva de skulle ha til kvelds. Plutselig kom følelsene strømmende.
– Jeg ble rammet av en sorg. På samme måte som om et familiemedlem hadde blitt rammet av en utrolig urettferdig skjebne ... Jeg husker et øyeblikk der jeg bare wow, det er så utrolig merkelig at jeg tar det på denne måten, forteller artisten, som innrømmer at han gråt i to dager etterpå.
– Har du reflektert over det i ettertid?
– Jeg tror det handler om at man bruker fotballen som en arena for å uttrykke all irritasjon og sinne og glede. Du tar de følelsene inn på en trygg arena. Der det er en uskreven regel om at du på en måte kan bli den primitive skapningen du egentlig er.
– Et bilde på livet
Supporterunionen for britisk fotball har nesten 128.000 registrerte medlemmer bare i Norge. Antallet uregistrerte er nok mye høyere.
De tre største supporterklubbene er Liverpool med nesten 49.000 medlemmer, Manchester United med nærmere 46.000 medlemmer og Leeds United med over 8.000 medlemmer.
Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen investerer så mye tid og følelser i engelsk fotball.
– Hva man får tilbake? Det er jo det man lurer på etter å ha sittet i over én og en halv time og bare blitt herset med emosjonelt, svarer Vaular og fortsetter:
– Men for å sitere Bielsa, så sier han at en treners største funksjon eller ambisjon er å inspirere håp. Og det tror jeg er greien, den troen på fremtiden. Og at du har en vedvarende greie som du går tilbake til og starter på nytt, selv om det går dårlig ... Det er jo et slags bilde på livet liksom.
Treningskampen Leeds – Manchester United spilles onsdag klokken 17.00 på Ullevaal stadion. Kampen sendes på Viaplay.