OSLO: Det dreier seg ikke om hvorvidt Clas Brede Bråthen bør fortsette som hoppsjef eller ikke. Det handler om måten saken er løst på, fra øverste ledelse i Norges Skiforbund.
I uke etter uke denne høsten har norske medier blitt fylt med saker som bidrar til å svekke omdømmet til norsk skisport. Helgas høstmøte for langrennslederne i Oslo har fortalt at det ikke bare er hoppdelen av forbundet som er rammet.
Alle sammen er skadelidende av saken som ikke ser ut til å ha noen ende.
At skipresident Erik Røste, eller en av de andre toppene som har innsikt i hva som faktisk har skjedd, ikke prioriterte å ta turen innom Scandic-hotellet på St. Olavs plass i løpet av helga for å prate med representantene for grasrota, kan vise seg å ha vært et stort feilgrep.
I stedet for å komme med svar, gi råd og vise forståelse for hvordan konflikten på toppen går utover klubber og kretser, risikerer Røste & co at misnøyen som allerede er til stede forsterkes.
Ønsker mistillitsforslag mot Røste og skistyret: – Dramatisk
Følelsene som nå kommer til syne, og som har ført til at langrennskomiteen i Akershus skikrets ønsker ekstraordinært ting for å fremme mistillit mot det sittende styret, handler ikke bare om Bråthen-konflikten.
I langrennsmiljøet i Oslo-regionen har det i vinter vært sterk misnøye med toppene i skiforbundet rundt mulighetene for å få gjennomført skirenn i koronaperioden.
Frustrasjonen og irritasjon derfra har fortsatt ikke gått over, og når Akershus og Buskerud nå reagerer så sterkt som de gjør, er dette en del av det.
Det overordnede bakteppet er at Norges Skiforbund under Erik Røstes ledelse har vært gjennom en rekke omdømmeskadelige saker. Fra de gjentatte Northug-konfliktene, til to dopingsaker og den påfølgende astmadebatten. Ved alle anledninger har det vært grunn til å stille spørsmål ved håndteringen og måten det er blitt kommunisert på.
– Vi er størst. Det vi sier har betydelig påvirkning
Tidligere i høst sendte både Akershus og Buskerud skikrets brev til skiforbundet hvor de rettet knallhard kritikk mot NSF-styret. Der trakk Buskerud frem at entusiasmen blant de frivillige svekkes, og at det samme skjer med interessen fra lokale sponsorer.
I brevet fra Buskerud ble det gitt uttrykk for at skiforbundet ikke hadde forstått at Bråthen-saken hadde utviklet seg fra en personalsak til en omdømmesak. Kretsen åpnet for å kreve ekstraordinært skiting.
Det er dit langrennskomiteen i Akershus nå har kommet.
Mens Røste deltok på idrettstinget på Gardermoen, var langrennslederne søndag formiddag samlet for å diskutere hvilke løypeprofiler og distanser sporten skal ha i fremtiden, blant annet knyttet mot problematikken rundt vekt og spiseforstyrrelser.
Midt i denne debatten sprakk nyheten om mistillitsønsket fra Akershus.
Dermed løftes saken til et nytt nivå. For omverdenen ble de interessante diskusjonene om langrennssportens fremtid satt i skyggen.
Ville ikke snakke om elefanten i rommet
Røste og NSF-toppene må forholde seg til nye negative overskrifter, nye oppfølgingssaker. Norsk skisport trekkes dypere ned i søla. På grasrotnivå aktualiseres det Akershus-leder Dag Helland-Hansen peker på:
- Konsekvensene av denne konflikten blir bare verre og verre og nå må eierne ta tak.
Etter å ha vært til stede på helgas høstmøte i Oslo er min opplevelse at murringen er kraftig i deler av Ski-Norge. Misnøyen virker til å stikke enda dypere enn ved tidligere stormer.
Spørsmålet er om håndteringen av Bråthen-saken, uavhengig av utfall i selve konflikten, er dråpen som vil bidra til å felle skipresidenten.
Det snakkes om en startliste med bare spiseforstyrrede jenter
Røste er under sterkere press enn noen gang. Kommende fredag skal han stå på scenen når skiledere fra hele landet igjen samles i hovedstaden under det årlige arrangør – og anleggsseminaret.
Da er han avhengig av å komme langt bedre ut enn hva som var tilfellet denne helga.