OSLO: Det dreier seg ikke om hvorvidt Clas Brede Bråthen bør fortsette som hoppsjef eller ikke. Det handler om måten saken er løst på, fra øverste ledelse i Norges Skiforbund.

I uke etter uke denne høsten har norske medier blitt fylt med saker som bidrar til å svekke omdømmet til norsk skisport. Helgas høstmøte for langrennslederne i Oslo har fortalt at det ikke bare er hoppdelen av forbundet som er rammet.

Alle sammen er skadelidende av saken som ikke ser ut til å ha noen ende.

I sentrum: De siste månedene har det stormet rundt hoppsjef Clas Brede Bråthen. Foto: ØRN E. BORGEN/NTB

At skipresident Erik Røste, eller en av de andre toppene som har innsikt i hva som faktisk har skjedd, ikke prioriterte å ta turen innom Scandic-hotellet på St. Olavs plass i løpet av helga for å prate med representantene for grasrota, kan vise seg å ha vært et stort feilgrep.

I stedet for å komme med svar, gi råd og vise forståelse for hvordan konflikten på toppen går utover klubber og kretser, risikerer Røste & co at misnøyen som allerede er til stede forsterkes.

Følelsene som nå kommer til syne, og som har ført til at langrennskomiteen i Akershus skikrets ønsker ekstraordinært ting for å fremme mistillit mot det sittende styret, handler ikke bare om Bråthen-konflikten.

I langrennsmiljøet i Oslo-regionen har det i vinter vært sterk misnøye med toppene i skiforbundet rundt mulighetene for å få gjennomført skirenn i koronaperioden.

Frustrasjonen og irritasjon derfra har fortsatt ikke gått over, og når Akershus og Buskerud nå reagerer så sterkt som de gjør, er dette en del av det.

Kritisk: Dag Helland-Hansen er leder for langrennskomiteen i Akershus skikrets. Foto: BIRGER LØFALDLI

Det overordnede bakteppet er at Norges Skiforbund under Erik Røstes ledelse har vært gjennom en rekke omdømmeskadelige saker. Fra de gjentatte Northug-konfliktene, til to dopingsaker og den påfølgende astmadebatten. Ved alle anledninger har det vært grunn til å stille spørsmål ved håndteringen og måten det er blitt kommunisert på.

Tidligere i høst sendte både Akershus og Buskerud skikrets brev til skiforbundet hvor de rettet knallhard kritikk mot NSF-styret. Der trakk Buskerud frem at entusiasmen blant de frivillige svekkes, og at det samme skjer med interessen fra lokale sponsorer.

I brevet fra Buskerud ble det gitt uttrykk for at skiforbundet ikke hadde forstått at Bråthen-saken hadde utviklet seg fra en personalsak til en omdømmesak. Kretsen åpnet for å kreve ekstraordinært skiting.

Det er dit langrennskomiteen i Akershus nå har kommet.

På Gardermoen: Skipresident Erik Røste deltok i helga på det ekstraordinære idrettstinget. Foto: BIRGER LØFALDLI

Mens Røste deltok på idrettstinget på Gardermoen, var langrennslederne søndag formiddag samlet for å diskutere hvilke løypeprofiler og distanser sporten skal ha i fremtiden, blant annet knyttet mot problematikken rundt vekt og spiseforstyrrelser.

Midt i denne debatten sprakk nyheten om mistillitsønsket fra Akershus.

Dermed løftes saken til et nytt nivå. For omverdenen ble de interessante diskusjonene om langrennssportens fremtid satt i skyggen.

Røste og NSF-toppene må forholde seg til nye negative overskrifter, nye oppfølgingssaker. Norsk skisport trekkes dypere ned i søla. På grasrotnivå aktualiseres det Akershus-leder Dag Helland-Hansen peker på:

- Konsekvensene av denne konflikten blir bare verre og verre og nå må eierne ta tak.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: GLEN MUSK

Etter å ha vært til stede på helgas høstmøte i Oslo er min opplevelse at murringen er kraftig i deler av Ski-Norge. Misnøyen virker til å stikke enda dypere enn ved tidligere stormer.

Spørsmålet er om håndteringen av Bråthen-saken, uavhengig av utfall i selve konflikten, er dråpen som vil bidra til å felle skipresidenten.

Røste er under sterkere press enn noen gang. Kommende fredag skal han stå på scenen når skiledere fra hele landet igjen samles i hovedstaden under det årlige arrangør – og anleggsseminaret.

Da er han avhengig av å komme langt bedre ut enn hva som var tilfellet denne helga.