– Jeg kan ikke si at dette ikke skjer. Det skjer, sier Xavier Gonzalez, som ledet Den internasjonale paralympiske komité (IPC) mellom 2004 og 2019.

Det er i det australske ABC News-dokumentarprogrammet «Four Corners» Gonzalez og flere andre kommer med de overraskende uttalelsene der de går langt i å si at det foregår systematisk juks i paraidretten og Paralympics.

Ifølge undersøkelsene til journalistene i «Four Corners», handler jukset først og fremst om at en rekke utøvere bedriver skuespill for å fremstå mer svekket enn de i virkeligheten er – fordi de da kan få konkurrere i en klasse med konkurrenter de har større sjanse til å slå.

Xavier Gonzalez (t.v.) ledet IPC i 15 år. Her avbildet i 2018 sammen med Toshiro Muto, sjefen for organisasjonskomiteen under OL og Paralympics i Tokyo. Foto: Eugene Hoshiko / AP / NTB

Både tidligere idrettsutøvere og personer fra ulike støtteapparat forteller i programmet at systemet der utøverne blir plassert i ulike klasser er lett å manipulere.

– Det er veldig lett å overdrive i en klassifisering, sier den australske svømmeren Maddison Elliott, som har cerebral parese og har vunnet gull i Paralympics fire ganger.

– Det er folk som bare gjør det fordi de ikke vinner i sin klassifisering, og de ønsker å konkurrere i en klassifisering som de kan vinne i, legger hun til i dokumentaren.

Para-utøvere må gjennom tester før de blir plassert i en klasse. Bare internasjonalt godkjente klassifisører kan gjøre dette. Hvilken klasse man havner i, kan handle for eksempel om graden av synshemming eller hvor stor del av kroppen som er lam. Målet med klassifiseringen er at utøverne i samme klasse skal konkurrere på mest mulig like vilkår.

– Vi hadde det som kalles juks i klassifiseringen, bekrefter den tidligere lederen Gonzalez overfor ABC News.

De paralympiske leker er verdens tredje største sportsbegivenhet, og genererer titalls millioner dollar i inntekter. Utøverne på bildet har ikke blitt anklaget for juks. Foto: CHARLY TRIBALLEAU / AFP / NTB

Jane Buckley, som tidligere jobbet nettopp med å plassere parautøvere i riktige klasser, hevder også at det foregår utstrakt fusk.

– Nivået på feilrepresentasjonen som begynte etter 2009 var sjokkerende i enkelte sporter, og spesielt i ... svømming, sier hun, ifølge ABC News.

Hun beskriver at det hele nærmest bare var en «intern spøk» i det paralympiske miljøet, og at hennes forsøk på å slå alarm ble møtt med motstand.

– Jeg ble bedt om å lukke øynene, om å la det gå.

– Jeg husker at på den tiden tenkte jeg: Herregud, denne organisasjonen er mer opptatt av medaljer enn å gjøre det riktige, legger hun til.

Den norske para-landslagstreneren i svømming, Kay-Arild Paulsen, sier til VG at han ikke har hørt om disse sakene spesifikt. Han har heller aldri observert juks selv.

– Men jeg vet at det er mye kontroverser rundt klassifiseringen. Det er alltid noen som vil utfordre regelverket, sier han.

Det samme inntrykket sitter Mette M. Berg med. Hun er seniorrådgiver i Norges idrettsforbund og ansvarlig for klassifisering i Norge.

– Man hører jo om tilfeller der folk jukser, sier hun.

Seniorrådgiver Mette M. Berg Foto: Norges idrettsforbund

Berg understreker at så vidt hun vet, er ingen norske parautøvere noensinne tatt for juks, men hun har hørt det skje i andre nasjoner.

Den norske seniorrådgiveren forteller at det blant annet verserer historier om at juks har blitt oppdaget når en utøver har gått til matsalen – og plutselig beveget seg mye bedre enn under klassifiseringen.

– Jeg må bare si at de som jobber med klassifiseringsprosessen er dyktige og erfarne, men det kan være fryktelig vanskelig. Og det står jo om medaljer for mange, ikke sant.

Akkurat nå går det mot en endring av hele det såkalte «Code of Classification», som er grunnreglementet for all klassifisering, forteller Berg. Det skjer vel å merke ikke som følge av juksing.

– Men det er veldig viktig med slike prosesser som det. Det skjer utvikling hele tiden, sier hun, og legger til at det aller viktigste grepet for å avdekke juks, er å utdanne klassifisørene på best mulig vis.

Den australske svømmeren og friidrettsutøveren Amanda Fraser er én av utøverne som overfor «Four Corners» innrømmer at hun har slitt seg ut i forkant av klassifiserings-testene – for å fremstå svakere enn hun i virkeligheten er.

– Du blir lært opp til å anstrenge deg og være sliten, og, jeg antar, være den verste versjonen av deg selv når det skjer. Alle gjør det. Jeg tror det bare er akseptert. Jeg tror at for alle med cerebral parese er det enkelt å gjøre det.

På spørsmål om dette var juks, svarer Fraser:

– Sannsynligvis.

Birgit Skarstein, Paralympics-mester i roing, mener det er en kjent problemstilling at noen utøvere utgir seg for å være mer skadet enn de er for å få fordelaktige konkurransevilkår.

– Å ta medaljer på internasjonalt nivå henger høyt, og noen er villige til å kompromisse på integritet og fair play for å nå målene sine, akkurat som i doping, sier Skarstein og fortsetter:

– Som aktiv utøver kan jeg bare gjøre noe med det jeg kan kontrollere, altså trene og forberede meg for å gi alt jeg har uansett hvem jeg møter. Det kan være tøft å konkurrere mot utøvere som har langt mindre handikap, men desto deiligere er det å slå dem.

Som følge av «Four Corners» avsløringer tar flere til orde for at klassifiseringssystemene må ses på på nytt.

– Å prøve å gjøre ting med klassifiseringen for å vinne en fordel, er ikke noe den paralympiske bevegelsen kan tolerere, sier Gonzalez.

Birgit Skarstein. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Skarstein er valgt av utøverne til å sitte i IPCs internasjonale utøverkomité, og er dermed med og behandler «Code of Classification».

– I IPCs utøverkomité er vi opptatt av at konkurransevilkårene skal være så like og rettferdige som mulig. Dette er noe som engasjerer bredt blant utøverne, og det er viktig for legitimiteten til konkurransene at det er et godt system på plass, sier Skarstein og legger til:

– Det er en krevende øvelse i seg selv å dele opp idrett og utøvere i ulike klasser. En må jo ha tillit til at folk grunnleggende sett er ærlige og redelige, samtidig som det er åpenbart at det også må være er system på plass som er etterprøvbart og troverdig. Vi er i alle fall tydelige og på ballen for å sikre utøverne så godt som mulig.

Det er de internasjonale særforbundene i de ulike idrettene som har ansvaret for å lære opp og utdanne klassifisører. De må ha relevant utdanning for klassene de skal jobbe med, og for eksempel være øyeleger eller fysioterapeuter, ifølge Norges idrettsforbund.

– At dette eventuelt gjøres av noen uavhengige, slik som i antidopingen med WADA (Det internasjonale antidopingbyrået), vil jo kanskje hjelpe, foreslår den norske svømmetreneren Paulsen.

Både det australske og britiske idrettsforbundet sier til ABC News at de ikke kjenner til juks i klassifiseringene.