Tallene forteller en historie om hvor mye penger hoppsporten betyr for Norges skiforbund.
Hopp-Norge har vært ukjent med regnestykkene - inntil nå.
– Jeg forventet ikke så høye tall. Det er i overkant av hva jeg trodde, sier leder av hoppkomiteen, Stine Korsen, til VG.
Hopp-Norge har lagt bak seg en offentlig skittentøysvask med den forrige ledelsen i Norges Skiforbund. Konflikten hadde sitt utspring i et krav fra hoppledelsen om å få innsyn i hvor mye penger hopp genererte til skiforbundet.
Opplysninger til VG: Mot millionunderskudd i skiforbundet
For mens hver enkelt gren - som hopp - har kontroll på egne sponsorinntekter, så er det skiforbundet sentralt som styrer arrangementsinntektene. Det inkluderer TV-inntekter fra aktører som NRK og det internasjonale rettighetsselskapet Infront.
Det er disse inntektene den norske hoppledelsen fikk se under et møte i sommer.
– Vi begynner å se et mer fullstendig bilde som viser økonomien i hopp, og hva hopp og de andre grenene faktisk leverer til skiforbundet, sier Korsen.
VG har sett dokumentasjon som skiforbundet presenterte for hopp-Norge - samt andre grener - i sommer. Den viser at grenen hopp dro inn en stor del av inntektene til ski-Norge i fjor, takket være lukrative TV-avtaler.
Det fremkommer at hopp sto for snaut 47 millioner kroner i arrangementsinntekter (se faktaboks over). I tillegg til dette kommer hopprenn på Lillehammer, som ifølge hoppledelsen ikke er inkludert i disse tallene. Dette utgjør ytterligere 10 millioner kroner.
Samtidig er kostnadene knyttet til hopprennene estimert til rundt 30 millioner kroner.
I sum lander norsk hoppsport godt i pluss. Dette til tross for at grenen har slitt med å skaffe en ny sponsoravtale.
Og det er et poeng for norske hoppledere. For når skistyret samles på Gardermoen i dag, så mener hopp-Norge at det økonomiske bildet er mer sammensatt enn at de isolert sett mangler flere millioner sponsorkroner.
Etter det VG forstår mangler likevel drøyt 10 millioner kroner på årets sponsorbudsjett. Det bidrar til at Norges Skiforbund styrer mot et millionunderskudd i inneværende år.
– Arbeidet med å hente inn nye inntekter er pågående, og vi ønsker virkelig å bidra enda mer til den totale topp- og bunnlinja, sier Stine Korsen.
Tallene norsk hoppsport ble presentert for i sommer viser at grenen drar inn langt mer penger enn både alpint og langrenn.
– Vi er ikke bekymret for fremtiden. Det handler mer om situasjonen akkurat nå. Men med tanke på fremtiden, så begynner vi å få oversikt over det økonomiske potensialet vårt, legger hun til.
Selv om hoppsporten nå har fått innsyn i detaljerte tall knyttet til arrangementsinntekter, så etterlyser de fortsatt flere detaljer om postene knyttet til utgifter.
– Vi har hele tiden vært opptatt av åpenhet. Innsyn i inntektsstrømmene og kostnadsfordeling internt, og detaljer rundt dette, er helt nødvendig for å få på plass åpenhet og gode veivalg for skiforbundet, sier Korsen.
Maren Lundby sier at hopperne forbereder seg som normalt til en ny vinter.
– Vi har ikke fått signaler om at økonomien får noen konsekvenser for oss, sier hun til VG.
Hoppsjef Clas Brede Bråthen svarer slik når VG spør om økonomien får følger for den sportslige satsingen:
– Det påvirker ikke forberedelsene på den måten at vi ikke kan kjempe i toppen til vinteren. Jeg føler ikke at vi har økonomiske begrensninger. Men at det har en negativ innvirkning i et litt lengre perspektiv, er det ingen tvil om.
– Forklar!
– Vi skulle gjerne hatt mer midler for å følge opp neste generasjon og skape like muligheter over hele landet. Det ville vi hatt større muligheter til om økonomien var som den var i 2021. Men jeg føler at vi gjør nok til at både jenter og gutter kan vinne de viktigste skirennene til vinteren, sier Clas Brede Bråthen.