Hun stiller til valg mot sittende president Berit Kjøll (67) den første helgen i juni.
– Det er ganske spesielt å ha denne debatten i landets største barne- og ungdomsorganisasjon. Majoriteten av medlemmene er under 26 år. De kommer til å synes jeg er en gammel kjerring, sier Al-Samarai.
Hun tar imot VG på terrassen hjemme på Karlsrud i Oslo.
I dette intervjuet snakker hun blant annet om:
Hvorfor en norsk OL-søknad er feil nå
Anklagene om at hun jobbet bak ryggen på Berit Kjøll
«Varslersaken» som kostet NIF 1,4 millioner kroner
Men først alderen. Zaineb Al-Samarai er kvinne og 36 år. Det er uvanlig helt på toppen av norsk idrett.
– 36 år egentlig ikke så ungt, innleder hun.
– Berit Kjøll var 42 år da hun tok over som leder for Flytoget. Sanna Marin var yngre enn meg da hun ble statsminister i Finland. Siv Jensen var 36 år da hun tok over Fremskrittspartiet. Så dette er relativt, sier Al-Samarai.
Som aktiv har hun bakgrunn fra fotball. I voksen alder tok hun jusutdannelse og jobber i dag med kommunikasjon i et selskap eid av Petter Stordalen.
Hun har bakgrunn som vararepresentant for Arbeiderpartiet på Stortinget og er nestleder i styret i Vålerenga Fotball Elite.
– Erfaring og kunnskap fra den bevegelsen man skal lede er viktigere enn alder. Det er ikke sikkert Jens Stoltenberg hadde blitt en god idrettspresident, dersom han hadde ønsket seg den rollen, sier 36-åringen.
– Jeg tror ikke han liker idrett engang, legger hun leende til – med referanse til Stoltenbergs selvbiografi, «Min historie».
Zaineb Al-Samarai regnes som klar favoritt foran valget i Bergen om et par uker. Berit Kjøll har imidlertid ikke gitt opp. De to har sittet rundt samme styrebord i NIF de siste fire årene.
Det er et år siden Al-Samarai ble kontaktet av særforbund og kretser som «spurte om hun ønsket å ta mer ansvar» – for å bruke hennes egne ord. I fjor høst bestemte hun seg for å ta opp kampen om å bli idrettspresident.
– Har du jobbet bak ryggen på Berit Kjøll?
– Nei.
– Opplever du at hun har antydet det?
– Jo da, og det må hun på sett og vis stå inne for selv. Det blir litt for sært for meg. De to andre kandidatene (Åsne Havnelid trakk seg senere, journ.anm.) gikk ut i pressen, men det gjorde ikke jeg. Jeg fulgte spillereglene og ønsket at en valgkomité skulle vurdere meg først. Man må jo være ønsket og bli vurdert som dyktig nok også, sier Al-Samarai.
– Men forstår du at det kan oppleves litt merkelig at det har sittet en person rundt styrebordet, som ønsker jobben hennes – uten at hun får vite det før på et senere tidspunkt?
– Jeg tror først og fremst at det er en styrke for norsk idrett at man har flere kandidater.
Zaineb Al-Samarai kom til Norge fra Irak som flyktning da hun var barn. Hun har selv kjent på fattigdom. Økonomi som barriere i idretten er en kampsak.
Situasjonen har bare blitt verre siden hun selv kom inn i idrettsstyret for fire år siden, understreker Al-Samarai.
36-åringen maner til en mer offensiv linje opp mot myndighetene. Hun vil synliggjøre idrettens verdi i samfunnet og ber om penger fra flere departementer enn kulturdepartementet.
– Du har selv sittet i NIF-styret i fire år. Har ikke du også et ansvar?
– Jo, absolutt. Jeg skal ta min del av ansvaret for denne perioden. Men det har vært en spesiell tid, med pandemi og krig i Europa. Det vil også være annerledes å være styremedlem enn å få lov til å være styreleder, sier hun.
– Og så handler det jo også om hvordan nordmenn flest har fått det trangere den siste tiden, legger hun til.
Al-Samarai snakker om en fireårsperiode med mange krevende saker. Uro og uenighet i styret har vært godt kjent.
– Det er jo ingen hemmelighet at det har vært litt «strekk i laget», der man som styremedlem har opplevd å ikke være involvert i saker hvor det ville ha vært naturlig. Man er valgt inn på en kompetanse som ikke har blitt godt nok brukt, mener hun.
– Opplever du at det har vært et «lag i laget», der presidentskapet i NIF har jobbet litt for seg selv?
– Ja, det gjør jeg.
– I hvilken grad har styret vært dysfunksjonelt den siste tiden?
– Altså ...
Hun lar ordene henge litt i luften.
– Jeg synes man drar det for langt om man bruker ordet dysfunksjonelt. Men sett i ettertid tror jeg det har blitt fattet vedtak uten at styret har blitt godt nok informert. Det har gjort samarbeidsklimaet litt krevende.
– Berit Kjøll har blitt anklaget for å snakke usant, blant annet av Marco Elsafadi. Kjenner du deg igjen i det?
Al-Samarai ser ut i luften.
Det tar 28 sekunder før hun omsider svarer:
– Nei, men jeg er veldig enig i at det har vært stor uenighet rundt hva som har blitt diskutert i styret, og hva som senere har blitt presentert, sier hun.
Zaineb Al-Samarai skrev nylig en kronikk i VG der hun beskrev hva hun ønsker å gjøre som idrettspresident. Hun skrev at en norsk OL-søknad eller IOCs rolle i norsk idrett ikke er det som grasroten er mest opptatt av.
Selv ønsker hun seg et OL og paralympics (PL) til Norge.
Men ikke nå.
– Jeg håper vi får det til i fremtiden, men slik situasjonen er nå, så er ikke tidspunktet riktig. Vi kan ikke jobbe for et OL og PL i Norge uten at opinionen og politikerne er med på det. Det er viktigere å bruke tid og energi på å bygge opp vår egen organisasjon her hjemme, sier hun.
Rundt styrebordet i NIF sitter også Kristin Kloster Aasen som representant for IOC, samt Astrid Uhrenholdt Jacobsen, som sitter i IOCs utøverkomité.
Det har skapt debatt etter at de to har lagt seg på IOCs linje i spørsmål om russisk deltagelse i internasjonal idrett.
– Er det riktig at IOC skal ha en plass rundt styrebordet i norsk idrett?
– Når vi er organisert som er, med NIF og den nasjonale olympiske komiteen som én enhet, så har vi egentlig ikke noe valg. I mange saker er det en klar styrke, spesielt når vi representerer i utlandet. Men rolleforståelse er viktig: Hva skal man gjøre i idrettsstyret og hvem skal mene noe der? Vi bør være veldig bevisst på når vi diskuterer som NIF, og når vi diskuterer som en olympisk komité, sier Al-Samarai.
– Men hvorfor er det riktig at en IOC-representant skal mene noe om norsk idrett? Vedkommende er ikke demokratisk valgt, men «plassert» rundt styrebordet.
– Hun tiltrer i verv av å være IOC-representant. Det har norsk idrett bestemt. Det er rollen hennes, sier Al-Samarai.
Hun roser Kristin Kloster Aasen og gir henne merkelappen «kunnskapsrik».
– Du ser ikke noe galt i at IOC sitter rundt styrebordet?
– Vi er organisert som vi er. Men jeg mener fortsatt det er utfordrende at IOC er såpass fjernt fra oss og våre verdier. Det er jo ikke demokratiske valg og slikt. Men for vår del så handler det om å ha en god rolleforståelse. Det tror jeg blir spesielt viktig i den kommende perioden.
At Al-Samarai blir ny idrettspresident er avgjørende for at Marco Elsafadi tar en ny periode i NIF-styret. Elsafadi havnet i konflikt med en sentral ansatt i Norges idrettsforbund før jul, og ble varslet på.
Da det ble konkludert med at han ikke hadde gjort noe galt, og at hele saken skyldes en «misforståelse», hadde regningen passert 1,4 millioner kroner.
– Ble den saken godt håndtert av dere i NIF?
– Det er en utrolig trist sak for hele norsk idrett og de involverte. Den burde vært håndtert bedre, og skulle ikke skadet omdømme til idretten som den har gjort. Det var utrolig mye penger, i en tid der norsk idrett sliter økonomisk, sier Al-Samarai.
– Er det styret eller administrasjonen som burde håndtert saken bedre?
– Den som fikk den på bordet først burde ha løst den. Når advokat Jan Fougner sier at den burde vært løst over en kaffekopp, så er det ganske sterke signaler som vi må ta med oss. Vi kan ikke ha det sånn i fremtiden.
– Du peker vel på Kjøll eller generalsekretær Nils Einar Aas her?
– Kanskje peker jeg på alle oss i idrettsstyret? Saken burde vært håndtert bedre helt fra start, rett og slett.
36-åringen fikk støtte fra et klart flertall av valgkomiteen i NIF. Mektige Viken idrettskrets har også stilt seg bak henne. Det samme har Norges Ishockeyforbund gjort. Blant annet.
– Føler du deg trygg foran presidentvalget i Bergen?
– Jeg føler iallfall at det har vært gode prosesser. Det har vært fine samtaler med særforbund og kretser. De har utsatt meg for revolverintervjuer der temaene har vært saker som er spesielt viktige for dem. Det er bare positivt at de gjør en grundig jobb.
– Men har du flertallet i ryggen? Vinner du valget?
– Det må idrettstinget i Bergen avgjøre. Vi får se. Alt kan skje.
Én av styrekollegene hennes, Erik Unaas, brukte nylig behovet for ro i toppen av norsk idrett som argument for å støtte Zaineb Al-Samarai.
– Blir det ro med deg som idrettspresident?
– Jeg kan garantere at jeg skal gjøre hva jeg kan for å samle idrettsstyret og sammen skape ro i norsk idrett.