Racketen holdes litt på skrå når den treffer ballen. Det gule prosjektilet går hårfint fri av nettet og halvmeteren unna racketen på den andre banehalvdelen.

Gleden over det vellykkede slaget varer helt til neste slag, og det lar ikke vente lenge på seg selv om det faller en solfylt treningsettermiddag i juni.

Tennis er en intens og fysisk krevende sport med høydepunkter hele tiden. Hele tiden kan faktisk vare i timevis. Tidenes lengste match stoppet etter elleve timer og fem minutter.

Startet med 13 medlemmer

Trondhjems Tennisklub er et resultat av at byens allerede to eksisterende klubber i 1906 bestemte seg for å gå sammen. Men det skulle ta seks år før den nye klubben fikk det navnet den har i dag.

I oppstartsåret 1912 sto det 13 navn på medlemslisten. Kort tid etter var tallet blitt 20 og like etter det igjen 30. At det ikke ble høyere skyldes at ledelsen mente at 30 medlemmer var nok.

I dag teller klubben 400 medlemmer. Siv Fjellvang er en av disse etter at hun for ni år siden fikk ideen om at tennis kunne være en fin sport å drive med for sønnen. Hun meldte begge inn i klubben og gikk på nybegynnerkurs for voksne så de kunne spille sammen.

_ Sønnen min sluttet mens jeg ble hekta og nærmest forelska meg i sporten fra dag en, sier Siv.

Björn Borg og John McEnroe

Året var 1980 og Wimbledon pyntet til fest med et helspent publikum på tribunene og foran tv-skjermene verden over. Nok en gang handlet en tennisfinale om Björn Borg og John McEnroe.

I stua hjemme i Harstad var Siv vitne til London-møtet mellom den blonde svensken og hans amerikanske nemesis. Isbjørnen mot den brennhete newyorkeren.

Den dag i dag snakker tennisfolket med ærbødighet om Wimbledon-finalen i 1980 og Borgs fem matchballer, fem muligheter til å avgjøre finalen. Han misbrukte alle etter at John McEnroe på nesten umenneskelig vis kom seg på beina igjen og drev ham tilbake.

Da det hele var over, og Borg for femte og siste gang gikk seirende av den berømte center courten i verdens eldste tennisturnering, løp Siv ut på gaten utstyrt med en badmintonracket.

Der ventet venninnen med badmintonracket og kritt for å tegne tennisbane på asfalten. Og ikke minst en tennisball.

Spillere med god karakter

Trondhjems Tennisklub har sitt anlegg tett inntil Nidelva der Øya strekker seg mot Ila og Byåsen og hvor stridens bygg reiser seg på tomta til den gamle Nidarøhallen. Her hadde klubben planer om nytt anlegg, men det ble skrinlagt underveis i Nidarøkrangelen.

Da planen gikk i vasken, allierte tennisfolket, med Øystein Glåmseter i spissen, seg med NTNUI om å stifte selskapet Lade Tennisarena AS som i dag eier tennishallseksjonene i den imponerende Lade Sportsarena. Den drifter de sammen med Trondheim Tae-kwon doe klubb og Trondheim bordtennisklubb.

Klubbhuset på Øya ble innviet i 1969 og reist av ildsjeler med æresmedlem Knut Gilboe som primus motor. Huset har siden vært et sosialt møtested for tennisfolket og rundingsbøye for løpere og turgåere.

For å oppnå medlemskap i klubben trengte man anbefalinger fra to medlemmer og godkjenning fra generalforsamlingen. Dette for å sikre at det potensielle medlemmet var av god karakter, som det heter i klubbens protokoller.

Hun liker å slå

Siv om sin fascinasjon for tennis:

_ Selv på nybegynnernivå er det mulig å få til poengspill som gir mestringsfølelse raskt.

_ Den røde grusen på utebanene gir en bleik nordlending en litt eksotisk følelse.

_ Det merkelige poengsystemet gjør at gamene kan bli veldig forskjellige fra kjappe til eviglange der spenningen blir nærmest uutholdelig mens poengene vipper fram og tilbake.

_ Kompleksiteten i de taktiske og mentale utfordringene.

_ Gleden, og lyden fra racketen, når slagene virkelig sitter og man er i flytsonen. Det føles som da jeg var barn og kunne bli så inni leken at resten av verden forsvant.

_ Det er deilig å slå!

_ Alle de tekniske utfordringene. Det kan være utrolig små justeringer innafor en stor bevegelse som involverer hele kroppen som avgjør om det blir suksess eller fiasko i serve og slag.

_ Det er en uendelighet av muligheter for å videreutvikle seg som spiller, selv om man fysisk ikke nødvendigvis er på topp lenger.

_ Å kunne drive med en sport som føles som å leke, samtidig som man får trim og må bruke hodet.

Når ballen løftes

En høyreist svenske på nabobanen til den Siv og Anne Marie Berg trener på, sier til ei ung jente at han vil se at hun løfter ballen.

Hun prøver tre-fire ganger før hovedtreneren i Trondhjems Tennisklub smiler og nikker.

Henrik Selin kom til Trondhjems Tennisklubb fra trenerjobb i Tyskland, etter at han for noen år siden la konkurranseracketen til side og tok trenerutdanning i regi av det internasjonale tennisforbundet.

37-åringen beskriver stemningen i klubben som god og med et inkluderende miljø som gjør at nyinnmeldte finner seg fort til rette, og med flere yngre spillere som vet hva de vil:

Ti år gamle Navin Selvanthan, fjortenåringene Emina og Amila Koric og Anna Hnativ på 13 år.

Hvem er klubbens beste seniorer?

_ Malin Graneng Olafsen og Vincent Patry, sier Henrik og blir avbrutt av et høylytt rop fra nabobanen.

Det er Siv som så til de grader klarer å løfte ballen at den havner langt utenfor streken og gir et poeng til Anne Marie.

Henrik trekker på smilebåndet.

Tonnevis av murstein

Tennisbanene på Nidarø har knust murstein som dekke. Halvannet tonn fylles på de fire banene hvert år for å holde kvaliteten på topp mer enn 60 år etter at den første serven ble slått her.

Området er ifølge klubbens styreleder Audun Øwre Thorshaug særlig godt egnet som tennisarena siden elvegrusen sørger for flott drenering.

I 1980 ble tennishallen åpnet. Økonomisk krise på 90-tallet tvang klubben til å gi fra seg hallen til kommunen, rettere sagt til Nidarøhallen AS, selskapet som i dag heter Trondheim Spektrum AS. I dag eies tennishallen av Spektrum AS der kommunen er majoritetsaksjonær.

Tennisklubben er en av småaksjonærene og eneste faste leietaker av hallen og dens to baner.

Himmelsk på Lade

Siv har tatt en pause fra treningen og forteller innimellom vannslurkene at Lade Tennisarena har ført til himmelske tilstander for tennisfolket. For etter åpningen på Lade har spillerne seks innebaner å trene og spille kamper på.

Nå planlegges det fire utebaner på Lade i tillegg, og byen vil da ha et respektabelt antall utebaner.

_ Tennis er en sport alle kan prøve, uansett alder og fysisk form. Putt en racket i hånda på toåringen eller åttiåringen og det kan fungere flott for begge. Nå håper jeg det virkelig skal ta av her i byen med nye tennisspillere som prøver sporten og melder seg på kurs, sier Siv.

«Molla» og Petter Northug jr.

6. mars 1884 fikk Anna Benedicte Jenssen og Axel Johan Bjursted datteren Anna Margrethe. Jentungen, som fikk kjælenavnet «Molla», vokste opp i vakre Mosvik nord i Trøndelag.

26 år gammel sikret hun Norge bronsemedalje under OL i Stockholm. I tennis.

Siden gikk det slag-i-slag med sterke prestasjoner i store internasjonale turneringer for «Molla», som pakket kofferten for godt og dro fra Mosvik til USA i 1915 for å gifte seg med businessmannen Frank Mallory.

Fra sin nye base i New York etablerte hun seg som en av de aller beste tennisspillerne i verden og nå med Mallory tilføyd etternavnet. Samme år som hun flyttet til USA vant «Molla» sin første Grand Slam-tittel i US Open.  En turnering hun vant åtte ganger og sist 42 år gammel og som vanlig iført elegant hatt.

Årevis med storspill på verdens mest fornemme banner, Wimbledon inkludert, førte Anna Margrethe Bjursted Mallory inn i International Tennis Hall of Fame.

Siden har det vært magert med trøndere på tennisens verdensscene.

En artig bonus

I likhet med «Molla» spiller Siv både single og double. Siv har vunnet klubbmesterskapet både ute og inne, har flere andreplasser i regionmesterskapet og i Trøndersk Veterantreff.

I veterantreffet spilte hun en gang mot norgesmesteren i sin klasse, tapte klart, men fikk inn noen game og da var hun veldig fornøyd.

_ Er stort sett mest fornøyd dersom jeg lykkes med mitt eget spill, da er det helt greit å bli slått av en bedre spiller. Tror mange av oss glade veteraner fokuserer mest på eget spill, og tar seiere i konkurranser mer som en artig bonus, sier Siv.

Dobbelsuksess

Vi er tilbake på Nidarø til årets klubbmesterskap på utebane. Togene tuter like iherdig som alltid på andre siden av elva, sola skinner og Siv vinner sin første singlekamp.

Senere klaffet det meste da Siv og treningsvenninnen Anne Marie gikk helt til topps i doublefinalen. I semifinalen i single måtte hun i kne for klubbens unge stjerne Malin som også er trener for damelaget.

_ Da fikk jeg en grundig leksjon i hvordan det kan spilles og tapte 0-6, 0-6, smiler tobarnsmoren.

Hennes sportslige mål er å nå sitt beste nivå igjen, pluss å kunne overraske med noen nye slag hun av forståelige grunner ikke vil røpe navnene på. Hun håper de sitter rimelig bra til Trøndersk Veterantreff i august der veteranene fra hele landet stiller.

Per nå har hun et stykke igjen siden skader har resultert i lite kamptrening.

Liszt-akademiet

Kvinnen som elsker tennis er utdannet pianist og pedagog fra Østlandets Musikkonservatorium og Liszt-akademiet i Budapest, jobber som musikklærer i klaver og kor/samspill og akkompagnatør ved musikk- og danselinja ved Trondheim Katedralskole.

For ikke lenge siden var hun på helgetur til Stockholm med venninnegjengen. Det var da den siste skaden oppsto. På hotellet.

Hun hekta hælen og holdt på å stupe på hodet ned trappen, men fikk hentet seg inn i siste sekund.

Det kostet henne et brudd i fingeren. Ille for pianospillet, men ikke så galt for tennisen. Det er tross alt lov å holde racketen med begge hendene.