Klokken 20 lørdag kveld, norsk tid, går «showstarten» for verdens lengste hundeløp, Iditarod. Da skal Sigrid Ekran (27, bildet) fra Sparbu ha med seg en forretningsmann fra Boston i sleden på den drøyt 19 kilometer lange oppvisningsetappen i og rundt byen Anchorage i Alaska.
Det blir det siste vi får se av Sigrid på et par uker. Søndag går det virkelige startskuddet. Da er hun overlatt til ødemarken sammen med de 16 huskyene sine.
- Jeg gleder meg. Det skal bli godt å bli ferdig med showstarten og banketten. Det er disse dagene som er verst. Det tar så lang tid før vi kommer i gang, sier 27-åringen forventningsfullt.
Verdens tøffeste
Løpet, som går fra Anchorage i sør til Nome på vestkysten, regnes av mange for å være det tøffeste i verden. 1850 kilometer gjennom stupbratt terreng og frosne elver, og deltakerne må kjempe seg fram i vind, kulde og til dels ekstreme snømengder. I tillegg får både hunder og kjørere minimalt med hvile underveis.
Men så er nå heller ikke Ekran noen pyse.
Til tross for nesebrudd og matforgiftning presterte hun å bli både beste nykommer og beste kvinnelige utøver i fjorårets Iditarod. Hun brukte ti dager på å nå mål. Det holdt til en 20. plass. Og da hadde hun drevet aktivt med hundekjøring i underkant av ett år.
Naturen i sentrum
Interessen og kjærligheten for dyr, og særlig hunder, har imidlertid alltid vært der. Da Sigrid vokste opp var det alltid dyra, som sto i sentrum, ifølge mor Inger Ekran.
- Det første hun tegnet var noe som lignet på en hund. Og uansett hva vi la fram av dukker og bamser, var det alltid dyrefigurer hun ville leke og snakke med, sier hun, og forteller at det også hendte datteren tok med seg maur og larver på skolen for å vise de fram.
Naturengasjementet førte etter hvert til at ble det både videregående på Mære landbruksskole, atferdsstudier av ulv i Langedrag Naturpark i Numedal, høyskolestudier i skog- og utmarksforvaltning, og til slutt villmarksstudier ved University of Alaska i Fairbanks.
Der kom hun i kontakt med hundesledekjørermiljøet, og bisto blant annet som assistent for tidligere Iditarod-vinner Robert Sørlie, i hans forberedelser til løpet i årene 2004-2006. Som takk for hjelpen fikk hun fire hunder, og dermed var Sigrid selv i gang
Bor i villmarka
For sparbujenta har hundekjøringen blitt en livsstil. Til daglig bor hun i en trehytte uten strøm og innlagt vann, et sted i villmarka nord for Fairbanks i Alaska. Der finner hun roen til å gjøre det hun skal, nemlig å trene hundene sine. Med hjelp av assistent og fotograf Kristine Nygård er hun nå nesten helt i rute før styrkeprøven er i gang.
- Litt pakking av slede og noen småting som må fikses. Jeg ødela sleden min på den siste treningsturen, så jeg måtte låne en slede. Det er litt ekkelt, men jeg tror det skal gå bra. Jeg må bare teste den litt først, sier Sigrid.
Mor Inger Ekran, som følger datteren hjemme fra Sparbu, er ikke fullt så rolig.
- Jeg må si det er dristige valg hun tar. I fjor var jeg så engstelig for henne, særlig før start. Men med tanke på det nesebruddet – ser man stort på det, så gikk det jo egentlig veldig bra, sier hun.
Tror på norsk seier
Tilsammen 96 hundekjørere stiller til start i år. I tillegg til Sigrid Ekran skal også nordmannen Kjetil Backen (38) delta. Backen har drevet med hundeløp siden 1996, og er med det en meget rutinert kjører.
- Jeg tror Kjetil kommer til å vinne, sier Sigrid.
- De som har greie på det her hjemme mener at også du har vinnersjanser?
En rå latter skingrer gjennom telefonrøret fra Anchorage.
- Sjansen for at Kjetil vinner er nok mange ganger større enn at jeg skulle vinne. Det må nok skje noe med frontkjørerne for at jeg skal ha noen sjanse, humrer Sigrid, som likevel har ambisjoner om å forbedre 20. plassen fra i fjor.
- Løpet er veldig langt. Men jeg håper å gjøre det bedre enn i fjor. Det handler om å ha hellet med seg. Alle tuller bort litt tid, men ikke 10-12 timer på en brukket nese, flirer Sigrid.
Gjennom hele Iditarod kan du følge Sigrid Ekrans ferd gjennom hennes blogg med bilder og videoklipp på adressa.no.