– Det føles veldig urettferdig og sårende. Urettferdig fordi det ikke er noen gode grunner til å utelate meg. Sårende fordi det føles som transkvinner som meg selv ikke er verdt en innsats. Det ville ikke krevd mye å lage andre regler. Det er smertefullt å bli behandlet slik, å bli fortalt at man ikke er verdt det, forteller hun til VG.

Vales Toledano er født og oppvokst i Frankrike, men har bodd på Voss de siste fire årene. Med et hjerte for kajakk har hun deltatt i kvinneklassen under Ekstremsportveko tidligere, men i fjor ble reglene endret.

– To prinsipper

Nå er det en åpen klasse og en kvinneklasse. 25-åringen er ikke velkommen i sistnevnte. Der får bare biologiske kvinner delta.

På spørsmål om hva som er grunnen, henviser Ekstremsportveko videre til The Association of Whitewater Professionals (AWP) – det internasjonale kajakkforbundet – som definerer reglene som brukes i konkurransen. Presidenten i AWP, Michele Ramazza, sier de har utformet sine regler etter IOCs retningslinjer.

– De sier at det er to prinsipper som må følges: Først at det er rettferdighet for alle, ingen skal få en fordel. Så prøve å være så inkluderende som mulig. Den balansen er ikke så enkel, sier han til VG.

Vales Toledano mener AWP-ledelsen er feige som ikke klarer å utforme andre regler.

– Jeg tror det handler om politisk mot. Det er mange idrettsorganisasjoner som behandler transutøvere bra, men som blir kritisert for det. Det er mye transfobi og mange som ikke ønsker oss i idretten. Hvis du ønsker å være inkluderende, er det ganske lett i dagens verden. Man trenger bare å kunne møte kritikken, sier hun.

Det var Avisa Hordaland som først omtalte saken.

I AKSJON: Sasha Vales Toledano fosser gjennom elvens krefter. Foto: Kaisa Tiivel

Kajakkutøveren hevder også «det er løgn» at AWP følger IOCs retningslinjer.

I en kronikk i Avisa Hordaland, ført i pennen av Vales Toledano og to venninner, viser de til retningslinjenes prinsipper om «rettferdighet, inkludering og ikke-diskriminering på grunnlag av kjønnsidentitet og kjønnsvariasjoner».

– AWP forteller alle transkvinner at de ikke hører hjemme i kvinneklassen. Det burde være tydelig hvordan IOCs regler ikke kan brukes, og derfor kalte vi det latskap. Alle som har lest de, burde skjønne det, sier Vales Toledano.

Hun mener at hun ikke nødvendigvis har en fordel av å være transkvinne i kajakkpadling, og viser til at flere kortere, lettere kvinner hevder seg i toppen. Ramazza er av en annen oppfatning.

– I kajakkpadling kan menn, som har mer kraft, prestere 10–20 prosent bedre enn kvinner. Kraft og muskler er en av de viktigste ferdighetene for å ta seg fremover i kajakken. Derfor ville det ikke vært rettferdig å la ikke-biologiske kvinner delta i samme klasse som biologiske kvinner, mener AWP-presidenten.

Prøver å være inkluderende

Han forsvarer beslutningen om å ha en åpen klasse og en kvinneklasse.

– Vi prøver å være mer inkluderende ved å fjerne herrekategorien og erstatte den med en åpen klasse. Det er et kompromiss mellom rettferdighet og inkludering, sier Ramazza.

Han hevder at flere biologiske kvinner tidligere har klaget på at det er urettferdig at transkvinner får delta i samme klasse som dem.

– Jeg skjønner at det er følelser involvert. Både hos Sasha og hos kvinnene som ikke synes det er rettferdig om hun deltar. Det må være rettferdig for alle, og jeg håper hun vil delta i den åpne klassen, avslutter Ramazza.

– Står ikke alene

For Vales Toledano oppleves hele situasjonen som svært sår. Da er det fint å få støtte fra noen av sine nærmeste. De to venninnene som skrev kronikken sammen med henne har bestemt seg for å ikke registrere seg til årets Ekstremsportveko.

– De viser at jeg ikke står alene, at det ikke bare er jeg som mener dette er transfobisk. Når man involverer seg slik, er det en større sjanse for at man ikke får konkurrere selv. Dette er ekte vennskap og sportsånd, sier Vales Toledano.

– For mange er denne problemstillingen ny. Har du forståelse for at noen synes det er vanskelig å definere regler?

– Ja og nei. Det kan være vanskelig å lage regler uten feil. Det som ikke er vanskelig er å gjøre et ordentlig forsøk på å lage det. I store forbund finnes det gode eksempler på regler som fungerer. Det var trans-utøvere i OL, og hvis de har klart det, kan andre. Det finnes også mange ressurser på internett og forbund som er transparente om hvordan de løser det. Ekstremsportveko kjenner meg og kunne tatt kontakt. Da hadde jeg gitt dem råd med glede. Men det gjorde de ikke, avslutter hun.