Hele fem av seks grener leverte nemlig knallrøde tall sett opp mot sine egne budsjetter.
Det viser en intern prognose som VG har fått tilgang på. Prognosen er datert januar 2024.
Grenene styrer mot et overforbruk på totalt 22,7 millioner kroner i 2023.
– Regnskapet for 2023 blir ikke formelt godkjent av styret før i begynnelsen av mai, og vi kan derfor ikke kommentere detaljer nå, sier kommunikasjonssjef Espen Graff.
Professor i idrettsøkonomi ved NTNU, Harry Arne Solberg, er ikke kjent med tallmaterialet VG omtaler i dag. Han er derfor varsom med å kommentere detaljer.
– Men tallene ser ikke bra ut, erkjenner Solberg.
Prognosen VG har sett viser hvor stort underskudd hver enkelt gren – som alpint, langrenn og hopp – ligger an til å bli for fjoråret. Tallene omtales av flere som oppsiktsvekkende:
Totalt: 22,7 millioner kroner i underskudd fordelt på de seks grenene som utgjør skiforbundet.
VG har også tilgang på interne tall fra grenene for året før: De viser et samlet underskudd på 10,3 millioner kroner i 2022. Dermed har grenene gått 33 millioner kroner i minus på bare to år.
I juni kaller Norges Skiforbund inn til generalforsamling – eller «Skiting», som det kalles i norsk skisport.
Der vil skipresident Tove Moe Dyrhaug legge frem et totalregnskap som «bare» viser drøyt ti millioner kroner i minus for fjoråret.
Det skyldes at forbundet også henter inntekter fra arrangementer og en prosentsats av grenenes sponsoravtaler. Her er vi i kjernen av konflikten som har ridd norsk hoppsport som en mare:
For hoppleiren mener at pengene de drar inn fra sine arrangementer må vises frem i gren-regnskapet, der hopp står bokført med 21 millioner kroner i minus på de to siste årene. I dag går pengene i stedet inn til fellesskapet i Norges Skiforbund.
Men også langrenn sliter: I 2022 endte den gamle paradegrenen på 5,3 millioner kroner i minus. Og i 2023 ligger underskuddet per nå an til å lande på mer enn 4,8 millioner kroner.
Altså drøyt ti millioner kroner totalt.
Langrennsleder Torbjørn Skogstad peker på ekstraordinære kostnader før OL i Beijing, samt et betydelig bidrag for å redde junior-VM for å forklare underskuddet i 2022.
I 2023 får et tøft sponsormarked, lav kronekurs, høy prisvekst og fraværet av et tilskudd fra Skiforbundet sentralt skylden.
– Vi ser nå lysninger i sponsormarked og har god tro på å øke inntektene i 2024 og ser derfor ikke at regnskapet for 2023 vil påvirke aktiviteten i år, sier Skogstad til VG.
Han understreker at langrenn har hatt sin egen egenkapital, altså oppsparte midler:
– Vi har derfor ikke brukt av «andres penger», sier han.
Norges Skiforbund samlet satser på en økonomisk snuoperasjon allerede i år:
– I 2024 er det budsjettert med et overskudd på ni millioner kroner, sier Espen Graff.
Dersom det blir resultatet om et år, så er overskuddet kjærkomment. Utviklingen i Norges Skiforbund har nemlig vært dramatisk:
For 15 år siden var egenkapitalen på 130 millioner kroner. Men etter at inntektene fra spilleautomater forsvant, og sponsormarkedet har endret seg, så har pengebingen krympet.
Mot slutten av 2022 hadde den frie egenkapitalen sunket til 57,2 millioner kroner. Men det var altså før fjorårets økonomismell på godt over ti millioner kroner.
I et styrereferat fra desember 2022 understreket generalsekretæren at «driftssituasjonen over tid ikke er bærekraftig, den er uansvarlig».
Skitinget har vedtatt at egenkapitalen i skal være mellom 55 og 65 millioner kroner.
Tidligere TV 2-sjef Alf Hildrum har bakgrunn som siviløkonom og ledet «Hildrum-utvalget» som ble satt ned for å se på organiseringen av Norges Skiforbund i 2018.
Utvalget, der dagens skipresident var et av medlemmene, konkluderte blant annet med at skisporten står overfor betydelige utfordringer.
I dag understreker Hildrum overfor VG at både skiforbundet og de enkelte grenene over mange år var flinke til å skaffe nye og økte inntekter.
Men:
– Nå kan det se ut som veksten i beste fall stanser opp, mens aktivitetene, som alle andre, rammes av økte kostnader og svekket valuta, sier han.
Og:
– De rapporterte store budsjettavvikene i enkelte grener ville jo vært uakseptable i enhver organisasjon og kan til sist ramme all aktivitet i forbundet. Det kan true likviditeten og sette enkelte grener i en svært vanskelig situasjon. Og da må det tas tøffe grep raskt, det nytter neppe å vente på bedre tider, sier han.
Alf Hildrum vil ikke spesifikt kommentere de interne tallene VG omtaler i dag.
Han understreker at det er mye engasjement og kompetanse i skiforbundet og er ikke bekymret for fremtiden.
– Men det synes nødvendig å spisse bruken av ressurser mot det sportslige. Forbundet bør kritisk gjennomgå om alle ledd, komiteer, møter og konferanser egentlig fremmer sporten i bredde og topp, sier han.