Fredag ble det sølv på langdistansen i VM i langrenn og skiskyting for paralympiske utøvere, og søndag fulgte Birgit Skarstein opp med et nytt knallresultat.

Hun staket seg inn til bronse på mellomdistansen i tyske Finsterau. Halvveis på den fem kilometer lange øvelsen kjempet Skarstein om gullet, men bråstoppet i en sving på den andre runden.

– Det var utrolig unødvendig. Jeg tok igjen ganske mye av det jeg tapte, men jeg stivnet litt på slutten. Det gikk fort likevel, og det er veldig artig. Jeg slo folk jeg aldri har slått på mellomdistanse før, sier Skarstein.

Tent av sprint-missen

Hun er naturlig nok meget opprømt når hun prater med Adresseavisen om det å ha tatt sin andre VM-medalje på tre individuelle øvelser.

Overraskende nok var det i øvelsen hun selv mente det var en medaljesjanse, på sprinten, hun ikke nådde helt opp. Der ble det en femteplass.

– Jeg var litt irritert på meg selv etter sprintdagen, der jeg ikke klarte å komme meg i posisjon. Jeg tenkte at det var sjansen min, men så tror jeg kanskje det slo greit ut likevel. Jeg følte meg så innmari innstilt på å ta igjen og vise at jeg hadde noe her å gjøre, sier hun.

Årets VM er Skarsteins tredje. For fire år siden var det rimelig langt opp til toppen for nordtrønderen, mens hun var vesentlig nærmere for to år siden. Årets to medaljer tar hun som et bevis på at det hjelper å trene.

– Jeg er egentlig ikke helt laget for dette. Det er litt mot naturkreftene, for jeg har ikke helt en langrennskropp. Jeg er 1,80 høy og ganske tung, og da er det ekstra artig å vise at det går an likevel, sier hun.

– Det er artig å vise at man kan bli sterk nok til å kompensere for vekten, og at man kan bli teknisk god nok til å utnytte at man har en lang overkropp.

Drømmen virket fjern

Skarstein innrømmer at hun tidligere har tenkt at det ikke nyttet å satse på langrenn for henne.

– I starten, da jeg så hvor enormt lang vei det var opp. Jeg tenkte jeg kunne drive med langrenn fordi jeg synes det er artig. At jeg kunne gjøre det tålelig bra, men aldri helt nå toppen, om jeg jobbet målrettet. Jeg konkurrerer mot folk som er 25 kilo lettere enn meg. Det er ganske mye i oppoverbakker, og det å bli sterk nok har virket langt unna, sier Skarstein, som også er i verdenstoppen i roing.

Det er hun så definitivt blitt nå, noe de to vm-medaljene er bevis på. Skarstein taper ikke for mye i motene, samtidig som hun utnytter tyngden som en fordel i utforkjøringene.

– Det har vært et supermesterskap for meg. Helt strålende, sier hun.

Oksana Masters fra USA vant mellomdistansen, mens tyske Andrea Eskau tok sølvet.