– Merkelig på mange måter. Og vemodig og trist. Jeg savner folkene og laget. Men jeg synes ikke synd på meg selv, sier Østberg om de første to drøye månedene utenfor landslaget.

– Du føler at du skulle vært der. Men jeg må prøve å tenke slik de fleste sier: Nå må jeg ta mer eierskap til eget opplegg. Og jeg har en trener og trener med noen. Det er viktig å ikke bli en einstøing i sitt eget hamsterhjul som ikke ser sitt eget beste.

– Det har vært vondt for ham

Hun har takket ja til VGs forespørsel om et intervju midt i sommertreningen i Oslo. I mangel på parkeringsplasser har 31-åringen fra Gjøvik tatt bussen fra Holmenkollåsen og ned til asfaltjungelen i sentrum.

Brød, grøt, banan og energidrikk er for en sjelden gang byttet ut med grillet aubergine, en sandwich med Ibérico-kjøtt og en flaske med fermentert te.

– Dette er det ikke ofte jeg gjør, gliser Østberg.

foto
SCENESKIFTE: For Ingvild Flugstad Østberg, her på Sørenga i Oslo sentrum denne sommeren. Foto: Nora Savosnick / VG

Det var litt mer alvor i mai måned. Det var allerede klart at hun ikke fikk plass på landslaget kommende sesong.

De lange avbrekkene som følge av helsesituasjonen hennes de siste årene gjorde det vanskelig. Det har hun også forståelse for.

Listen over alt hun måtte få på plass som ufrivillig privatlagsløper var «jækla» lang. Men det viktigste, som skal sørge for sportslig og helsemessig fremgang, det har hun fått på plass.

I teamet har hun lege, Olympiatoppens ernæringsfysiolog og en psykiater, ikke minst velrenommerte Pål Gunnar Mikkelsplass som trener – Johaugs tidligere trener.

Den som har fulgt situasjonen hennes tettest er kjæresten gjennom 11 år.

– Han synes det har vært vanskelig. Det har vært vondt for meg og vondt for ham.

foto
NYTER SOMMERDAGER I OSLO: Ingvild Flugstad Østberg, her på et av Sørengas mange lunsjsteder. Foto: Nora Savosnick / VG

Christoffer Rukke var skøyteløper på øverste nivå og la opp i 2019. Siden har han tatt sivil jobb, men er fortsatt en viktig sparringpartner for langrennsprofilen.

– Han har jo sett hvor mye jeg har hatt lyst. Hvor mye jeg har jobbet for det og vært dedikert, men likevel fått de beskjedene jeg har fått underveis. Han har hatt lyst til å bidra og hjelpe meg. Han har spurt «hva kan jeg gjøre?», sier Østberg og smiler.

– Jeg har svart at «du kan ikke få gjort noe. Det er jeg som ikke har fått til det jeg skal». Det er frustrerende. Man blir gal av å tenke på hvor mye krefter jeg har lagt ned i dette og ikke fått noe igjen. Men han har støttet meg hele veien og vært opptatt av at jeg skal gjøre de riktige valgene.

foto
VIKTIG STØTTESPILLER: Christoffer Rukke sammen med Østberg under Kulåssprinten 2018. Foto: Terje Pedersen / NTB

«Gått i kjelleren»

Hun sier det samme gjelder familien. De er lei seg når det butter imot og glade på hennes vegne når det går bra.

– Mamma sa at «jeg ville gått i kjelleren om jeg var deg. Jeg skjønner ikke hvor du tar motivasjonen fra». Det har ikke vært lett de siste to årene, men de støtter meg og stiller opp.

– Samtidig har jeg gjort mer enn de fleste kunne drømme om. Det er jeg stolt av. Men jeg vil ikke at de siste to årene skal definere meg. Jeg skal kjempe meg tilbake.

foto
VIKTIG STØTTE: Ingvild Flugstad Østberg her sammen med sin mor og far, Marthe og Helge Østberg, etter kakefesten i anledning stafettgullet til det norske damelaget under OL i Pyeongchang i 2018. Foto: Lise Åserud / NTB

– Tar jeg valget fordi jeg ikke har annet å gjøre?

Siden mai har hun trent litt med Therese Johaug, Marit Bjørgen, de andre landslagsutøverne og vært med på samling med klubben til trener Mikkelsplass.

Og der Østberg ikke har for vane å skryte av seg selv, kan Mikkelsplass rapportere om en form som er god. Selv nøyer hun seg med å si at testene er der de skal være noen måneder ut i oppkjøringen.

Helseoppfølgingen går ifølge Østberg også etter planen. Målet er å ha det bra på veien og bli klarert til å gå skirenn til vinteren. Men det er en jobb som skal gjøres over lang tid og handler om å være svært nøye på balansen mellom restitusjon, trening og ernæring.

Etter over to tunge år, med få renn, få samlingsdøgn med landslaget og en svært usikker helsesituasjon, spør VG om hun egentlig har noe annet kall i livet, eller om det i realiteten var et annet alternativ enn langrennssatsing.

– Det var viktig å kjenne på. Tar jeg dette valget fordi jeg ikke har noe annet å gjøre? Men jeg har ikke noe annet jeg vil. Det er jeg heller ikke så stresset på. Det er mulig jeg er naiv, sier hun innledningsvis.

– Men det var ikke sånn. Jeg har virkelig kjent på at jeg fader meg har lyst til å være på renn og prestere. Det er en risiko for at jeg ikke er der jeg vil være. Men å være «bak der» over lang tid, det er ikke interessant.

foto
NÆRMET SEG OL-FORM: Ingvild Flugstad Østberg, her avbildet under verdenscupen i Davos, Sveits, desember 2021. Etter dette rennet fikk hun igjen startnekt og dro aldri til OL i Beijing i februar. Foto: GIAN EHRENZELLER / EPA

– Ikke gøy å ringe rundt

På veien har hun gjort ting hun ikke er så glad i også. Satsingen skal jo gå rundt.

Inntektskildene for en skiløper i Norge er stort sett premiepenger eller private sponsorer. I intervjuer med VG og flere andre medier for noen måneder siden var ikke denne delen på plass.

– Jeg vil ikke være sytete og klagete. Men det har vært vanskeligere enn jeg hadde håpet, erkjenner Østberg i dag.

Hun sier hun visste det kom til å bli utfordrende og vanskelig.

– Men jeg hadde håpet det skulle åpne seg opp én eller to for å gjøre ting enklere. Jeg har forsøkt, men det er ikke gøy å ringe rundt på vegne av seg selv. Det har vært trått. Jeg har også mistet noen av de jeg hadde. I øyeblikket går det ikke rundt, men jeg har et håp.

Hun har forståelse for at bedriftene og selskapene prioriterer annerledes.

Som å gi hjelp til Ukraina, til andre deler av idretten som bredde- og paraidrett. Hun påpeker også at det i mange år har vært en usikkerhet om hun får gå skirenn, men håpet nå er at noen flere delsponsorer og en hovedsponsor vil være med på en reise tilbake til verdenstoppen.

Derfor måtte hun vurdere tilbud fra lag.

– Ikke noe alternativ

Milliardæren Kjell Inge Røkkes selskap Aker, langrennslegenden og eiendomsmillionæren Bjørn Dæhlie og hans merkevare har nylig gått inn som sponsorer i privatsatsingen Team Aker/Dæhlie.

– Jeg var i samtaler med dem. Det er et veldig profesjonelt opplegg. Jeg vet de gjør ting ordentlig og det var interessant. Men jeg følte det ikke ble riktig av meg å si ja til å være ett hundre prosent del av laget, sier Østberg og utdyper:

– For kanskje kan jeg ikke være med på alle samlinger på grunn av helsen. Da hadde jeg slitt med samvittigheten igjen, slik jeg gjorde de siste årene på landslaget. Da var ikke det noe alternativ.

foto
NYSATSING: Et nytt langrennsteam har både Bjørn Dæhlie og Aker-sjef Øyvind Eriksen i ryggen. Foto: Tore Kristiansen / VG

Kan ikke love noen ting

Til slutt er målet å stå på startstreken og kjempe om å vinne skirenn.

– Jeg har en god følelse. Så skulle jeg gjerne lovet meg selv og alle andre at dette kommer til å gå. At det er hundre prosent sikkert. At det er spikret og banket i stein. Men det kan jeg ikke.

– Målet er å stå på start, men når jeg først er der så vil jeg være med å kjempe om å vinne skirenn. Det er der jeg legger lista, sier Ingvild Flugstad Østberg.