– Jeg må jo innrømme at jeg er en i overkant av ekstrovert type. Jeg kommer fra et veldig tett miljø i roing. Vi jobber tett sammen og trener sammen hver eneste dag. Vi investerer i hverandres prestasjoner og for å skape medaljemuligheter, sier gullhelten fra Tokyo – som er eneste parautøver blant stjernene på ro-landslaget.
Torsdag åpnet hun para-VM på Lillehammer med en oppløftende 4. plass. På forhånd sa trønderen at hun overhodet ikke regnet med medaljer i mesterskapet. Men hun var med å medaljekampen helt til slutt.
– Langrennsverden er den rake motsetning. Her jobber vi helt alene. Det blir lange perioder isolert. Jeg står opp alene, drikker kaffe på morgenen alene, tar formiddagsøkten alene, lager lunsj alene, drar på økt nummer to alene ... Jeg har vært veldig mye alene.
Vilde Nilsen tok Norges første gull i para-VM
– Du har følt deg ensom?
– Ja, det har jeg. Jeg har vært ganske ensom.
– Hvordan har du reagert på det?
– Det er ikke den situasjonen som jeg sprudler av glede over. Jeg har kjent litt på det, innrømmer Birgit Skarstein.
– Jeg har tenkt på om det er verdt. Om det er verdt å være ensom.
Hun understreker at det ikke er noe fasitsvar på hva som er riktig, og selv har hun prioritert å være en del av ro-landslaget – og ikke langrennslandslaget. Men i motsetning til roing, der alle utøvere, med eller uten funksjonsnedsettelser, er på samme landslag, er det helt annerledes på ski.
– Det er pussig å være isolert over så lange perioder. Dette er noe det ikke snakkes så mye om i toppidretten. Jeg er en type som trives best sammen med andre mennesker. Andre synes det er digg å være alene og som funker veldig bra når de kan styre sitt eget opplegg. Mens jeg kan bli litt ensom hvis jeg i lange perioder ikke møter et eneste menneske. Da mister jeg energi. Jeg har blitt litt ensom i vinter.
Birgit Skarstein fra sommer- til vinterleker: – Du får ikke snudd kroppen på dagen
Birgit Skarstein tok ro-gull i Tokyo i august. Nå handler det om ski-VM på Lillehammer.
– Hadde det ikke vært på hjemmebane, så hadde jeg ikke stilt. Det er kult at vi får til dette para-VM i Norge. Jeg håper og tror at det får ringvirkninger som mange generasjoner får nytte av. Jeg vil gjerne bidra til å gjøre VM så bra som mulig, men jeg har mer strukturelle enn sportslige ambisjoner, sier Skarstein.
– Det er viktig å overføre kompetanse nå. I hele november og desember har jeg i tillegg til knallhard trening, også holdt en del skikurs for nybegynnere i paraidretten. Jo flere vi kan få med oss, jo bedre. Det hadde vært smartere for meg personlig å bruke fritiden til å hvile, men jeg har også en ambisjon om at så mange som mulig får glede av para-VM. Derfor gir dette mening for meg.
– Hvorfor gjør du dette?
– Verden går ikke fremover av at jeg kanskje tar ei medalje her på Lillehammer. Derimot betyr det mye om jeg kan bruke min erfaring og kompetanse til få til å til å drive med para-ski.