10 verdenscuprenn. 10 seiere. 20 pallplasser. Norge har slått knockout på konkurrentene så langt denne sesongen.

Det debatteres om dominansen er ødeleggende for sporten. For hvor lenge gidder tyske TV-stasjoner å sende renn der Norge tar de tre øverste plassene på stafett og har syv løpere blant de åtte beste på tremila?

— Vi nærmer oss uten tvil en grense hvor langrenn blir lite spennende å se på grunnet norsk dominans, sier Morten Aa Djupvik til Aftenposten.

Sett denne?

Han tok over som sjef for det norske herrelandslaget i 2006 og sto i jobben til etter VM-suksessen i Oslo i 2011. Samtidig er han klar på at dette kommer neppe til å vare.For vi skal ikke mer enn seks-syv år tilbake i tid for å finne en helt annen virkelighet.

— Ikke glem de tunge årene for norsk langrenn, sier Djupvik.

Tror dominansen avtar

OVERLEGNE: Norge førstelaget – Maiken Caspersen Falla (f.v), Ingvild Flugstad Østberg, Therese Johaug og Heidi Weng – vant stafetten på Lillehammer i suveren stil. Foto: NTB scanpix

Under VM i Liberec i 2009 var det Petter Northug norsk skisport måtte lene seg på. Han sørget alene for tre av de fem gullene Norge tok i det mesterskapet. Et mesterskap hvor norske jenters medaljebeholdning ble Kristin Størmer Steiras sølv på 15-kilometeren.På herresiden er det også bare Northug som har vunnet distanserenn i mesterskap siden 2007. Derfor er Djupvik sikker på at den norske dominansen i langrenn vil bli litt mindre utover i sesongen og i hvert fall over tid. Også i fjor gjorde de norske løperne nærmest rent bord under de første verdenscuprennene. Inn mot de viktigste konkurransene var det imidlertid flere nasjoner som meldte seg på i toppen.

— Dette er ikke så unormalt tidlig i sesongen. Det kommer nok til å snu seg. Vi får se mer fargerike lister etter hvert, sa leder av langrennskomiteen i FIS, Vegard Ulvang, etter den norske superhelgen på Lillehammer.

Langrennstoppen innrømmer likevel at han er bekymret for at den norske dominansen skal bli for stor. I FIS-leiren diskuteres nå en rekke tiltak for å tette gapet mellom Norge og resten av verden.

— Kan sammenlignes med Nederland og skøyter

Svenske aviser døpte søndag verdenscupen om til «norgescupen». På herrestafetten havnet til og med det norske fjerdelaget foran Sverige.

— Jeg merker på reaksjonen fra seerne at folk synes det blir kjedelig, men på kort sikt er det ikke noen fare for langrennsinteressen i Sverige. Jeg er mer bekymret for interessen i andre land. Nasjoner som Tyskland og Frankrike må nok heve seg ganske raskt for at situasjonen ikke for alvor skal påvirke ting som TV-sendinger. Det gjør meg betenkt at mens Norge er blitt bedre, virker det som at andre land har tapt seg, sier SVT-kommentator Jacob Hård til Aftenposten.

HØR VÅR SISTE PODCAST:

— På 70- og 80-tallet var de sovjetiske langrennsjentene like dominerende som det våre jenter er nå. Dette var i en periode hvor dopingkulturen herjet vilt i DDR og Sovjetunionen. Men verden har aldri sett en sånn totaldominans på både dame- og herresiden i langrenn. Den eneste virkelige parallellen i internasjonal idrett er måten Nederland har dominert skøytesporten på, mener idrettshistoriker Tom A. Schanke.

Han tror ikke interessen for nasjonalsporten i Norge vil svekkes av at norske løpere tapetserer verdenscuppallene.

— Unik treningskultur

Tidligere langrennstrener Morten Aa Djupvik er nå sportssjef på skiskytterlandslaget. Foto: NTB scanpix

I den norske langrennsleiren er mantraet at konkurransen må bli større ved at andre nasjoner tar lærdom av Norge, og ikke ved at Norge møtes med en mur av restriksjoner.Under høydesamlingen i Val Senales i oktober var over 100 nordmenn, blant disse løpere, støtteapparat og sponsorer, på plass.

Tor-Arne Hetland er trener for herrenes distanselag. Tidligere har han vært trener i Tyskland, Sveits og Canada.

— Vi har et stort apparat i Norge fordi det er mange og nivået er høyt. Dette er kultur.

- Hendte det aldri at du misunte de norske og ressursene de hadde da du var trener i andre land?

— Nei, jeg følte at det var på like vilkår. Forskjellen var at vi tok med færre utøvere for at de beste skulle ha maks forutsetninger for å slå de norske. I Canada hadde beste løper to-tre som bare jobbet for ham på smøresiden. I Norge har alle smørerne to til fire løpere under seg, sier Hetland.

— Jeg har sett dette fra innsiden, og hva annet skal man gjøre enn å bli best? Norsk langrenn handler jo om et prestasjonsmiljø av dimensjoner. Så «feilen» er jo hos svensker, finner, italienere og tyskere. Den norske treningskulturen innenfor langrenn er helt unik, sier Morten Aa Djupvik.

— Cologna og russerne kan løfte seg

Dario Cologna har ikke overbevist i sesonginnledingen. Ekspertene har imidlertid tro på at sveitseren kommer når det drar seg til. Foto: NTB SCANPIX

Eksperter peker på at Norge historisk sett er sterke i starten av sesongen. Dette er fordi Norge har mange løpere som må dokumentere form for å få være med i det gode selskap når det virkelig drar seg til.— Utlendingene kan prioritere sesongen annerledes. I Norge må de som er bak Northug og Martin Johnsrud Sundby være i form allerede på Beitostølen, hvis ikke får de ikke være med. I Sveits kommer jo Dario Cologna med til mesterskap og Tour de Ski uansett hvor dårlig han er til å begynne med. Vi må huske på at det er starten av desember. I gamle dager hadde ikke vintersesongen begynt engang. Det er nesten ingen som bryr seg om førjulstiden før man kommer til Tour de Ski, poengterer Schanke.

Etter Lillehammer-helgen manet Sundby folk til ikke å bli historieløse.

–Det ble en russisk verdensmester i fjor, og det ble en svensk verdensmester i fjor, og i Sotsji plukket vi knapt en eneste medalje. Dette går opp og ned, og det kommer til å se annerledes ut resten av sesongen, sa Sundby.

Jacob Hård tror imidlertid at triumfferden fortsetter for Norge.

— Det virker ikke som noen på riktig alvor tenker at de kan kjempe med nordmennene om sammenlagtseieren i verdenscupen. I enkelte renn kan løpere som Cologna og russerne løfte seg, men over sesongen totalt sett tror jeg Norge blir veldig dominante, sier han.

Norsk langrenn surfer på en historisk medgangsbølge. Men når langrennsstjernene sanker inn topp-plasseringer på løpende bånd, er det lett å glemme at det ikke alltid har vært slik.

Slik er Norges medaljefangst siden VM i 1950: