Han byttet bort smøret og fløten

Matentusiasten Arve Serigstad fikk seg en overraskelse da han gikk på vekta i desember. Siden har han tatt av 30 kilo og kvittet seg med to av tre piller for sin diabetes 2.

På kort tid har Arve Serigstad lagt om livsstilen slik at han bedre holder diabetes-2 i sjakk.

Saken oppdateres.

Klokka er 04.45 og en enslig, mørkkledd skikkelse kommer joggende mot oss under gatelyktene ved Mosvatnet. Arve Serigstad (51) er i gang med en trippel-treningsøkt som han tar to til tre ganger i uken. Han veksler mellom å jogge og gå i en god times tid, svetter seg deretter gjennom en spinningtime, for så til slutt å ta en styrkeøkt. Før styrketreningen spiser han frokost med spinning-gjengen på Aktiv treningssenter.

Serigstad småjogger i starten, for å varme opp til å løpe intervaller mellom lyktestolpene.

- Jeg liker roen som denne morgenturen gir meg, for det er ikke så ofte jeg møter noen. Det trengte ikke å være så tidlig som dette, selvfølgelig. Mange mener at det er å bikke litt over. Jeg synes bare det er deilig.

Serigstad mener at medisinering for livsstilssykdommer som diabetes 2 er blitt altfor akseptert. Han blir også frustrert over venner som er overvektige og som ikke gidder å gjøre noe med det. Bare for ett år siden var han der selv.

Gourmetmat satte spor

Serigstad har genetisk høyt kolesterol og fikk diabetes 2-diagnosen i 2006. De siste 4-5 årene har han drevet mye med matlaging, og har fått mange tips fra kokker som Kjartan Skjelde, Tony Martin og Karl Erik Pallesen. Serigstad la på seg i takt med at han ble flinkere til å lage mat.

Svein Henning Haarr ble Serigstads fastlege i 2012. Han forteller at det tidligere ikke var så greit å regulere blodsukkeret til Serigstad og få han inn til kontroller. I november 2013 viste vekten 110 kilo og Serigstad hadde gjennomgående høye blodsukkerverdier. Han tok tre ulike typer anti-diabetes-tabletter for å holde sykdommen i sjakk, og trening var det litt av og på med.

Gradvis endring

Etter at den ubehagelige sannheten plutselig gikk opp for Serigstad i desember, tok han grep. På sist veiing hos legen høsten 2014, stoppet nålen på 89,8 kilo og blodsukkeret er i dag nesten normalt, ifølge Haarr. Til nå har fastlegen tatt vekk to av medisinene Serigstad gikk på, og han utelukker ikke at pasienten til slutt vil bli helt medisinfri.

Serigstad begynte med å trene tre dager i uken: Styrketrening med personlig trener, spinning, svømming, rulleskøyter og etter hvert jogging. Etter hvert ble det stadig mer jogging. I dag trener han en halvtime styrke og går minst 10 000 skritt de dagene han ikke har trippeløkter som beskrevet over.

Tre matregler, pluss en

Kostholdet er lagt om uten lavkarbodiett, pulver eller hjelp av eksperter.

- Jeg har tre regler, pluss en; Regel nummer en: Spis alt, men selvsagt ikke tulleting. Kostholdet skal være veldig variert. To: Jeg spiser meg mett, men ikke stappmett. Tre: Reduser eller kutt ut smør og fløte i ukedagene. Den fjerde regelen er at jeg av og til gir litt blaffen i de tre første, sier Serigstad som har gjort kunnskapene om mat og ernæring om til et levebrød. Han holder kurs i hvordan lage ernæringsrik mat for ansatte på institusjoner i Stavanger og Sola.

Fastlegen mener 51-åringen er et godt eksempel på at diabetes 2-pasienter kan gjøre noe selv for å bedre helsen.

- Omlegging av kosten er det første rådet jeg gir til diabetes 2-pasienter. En livsstilsomlegging med økt fysisk aktivitet, der man går ned i vekt, er kjempeviktig, men ikke alltid så lett å få til. De færreste klarer å gjøre så drastiske endringer som Serigstad. Men hvis diabetes 2-pasientene klarer å gå tur en halv til en time hver dag, så har de faktisk gjort ganske mye, sier Svein Henning Haarr.

- Vekttap og mosjon kan kurere diabetes 2

Spesielt overvektige diabetes 2-pasienter kan ha god effekt av å legge om livsstilen og redusere vekten. Mange vil kunne bruke vesentlig mindre medisiner, og noen vil klare seg helt uten, sier overlege.

- Jeg synes opplegget til Arne Serigstad med betydelig vektreduksjon og mye mosjon, høres glimrende ut, sier seksjonsoverlege John Cooper ved Stavanger Universitetssjukehus.

- Jeg er helt sikker på at livsstilsomleggingen er årsaken til at han nå kan bruke mye mindre medisiner. Han har i tillegg fått bedre livskvalitet, og vil være mindre utsatt for andre livsstilsrelaterte sykdommer. Uten å kjenne detaljene rundt Serigstads sykdom, vet jeg ikke om han kan bli helt kvitt sin diabetes 2, sier Cooper.

Kan komme tilbake

Overlegen er uansett helt klar på at det er mulig selv å ta grep for å bli frisk av livsstilssykdommen diabetes 2. Dette gjelder spesielt for de som er betydelig overvektige, og som klarer å ta av og holde vekten nede. For å bli erklært frisk, må målingene av langtidsblodsukkeret ha falt til 6 prosent, som er normalt.

- Da er blodsukkeret helt fint, og man er kvitt sin diabetes 2. Dette er en såkalt remisjon, eller bedring, men sykdommen kan komme tilbake når man blir eldre, sier Cooper.

Han kjenner til rundt 10-15 personer i Rogaland som er blitt friske nok til helt å kutte ut diabetesmedisinen de siste fem årene. I tillegg har rundt 100 personer frisknet såpass til gjennom endringer i livsstilen at de i dag bruker vesentlig mindre medisiner enn før.

Forsker er uenig

Diabetesforsker Riccardo Perfetti er uenig i at diabetes type 2 kan kureres uten medisiner. I et intervju med Bergens Tidende sier han at fysisk aktivitet og diett ikke er nok, og at man også må behandle pasientene med medisiner.

- Jeg kjenner mange som er blitt helt kvitt behovet for medisiner, så jeg holder på mitt: Det er mulig å bli frisk fra diabetes 2, sier Cooper.

Han legger til at mange kan få en tilfriskning i alle fall i ti år gjennom en betydelig vektreduksjon og ny livsstil. Samtidig er det er viktig å se på blodtrykk og kolesterolprofil hos pasienten, da noen vil trenge medisiner for å regulere dette, selv om blodsukkeret er normalt.

Overlegen sier at redusert vekt er den aller viktigste faktoren for å bli helt kvitt diabetes 2, med trening som en god nummer to.

- Overvektige, spesielt de som har mye bukfett, kan utvikle insulinresistens. Når disse blir normalvektige virker insulinet bedre igjen, fordi de er blitt kvitt fettavleiringer i leveren, sier Cooper.

Han anbefaler alltid vektreduksjon for betydelig overvektige pasienter.

Diabetes 1
  • Oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne.
  • Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt.
  • Av grunner vi ikke kjenner til har kroppens eget forsvarsapparat (immunapparatet) oppfattet betacellene som fremmedelementer og ødelagt dem.
  • Sykdommen starter ofte med kraftige symptomer og diagnosen blir derfor raskt stilt.
  • Personer med diabetes type 1 må ha insulintilførsel i form av injeksjoner.
  • Rundt 28 000 nordmenn har diabetes type 1.
Diabetes 2
  • Hva: Også kalt livsstilsdiabetes. Rammer for det meste personer over 40 år. Men stadig yngre mennesker får også diabetes type 2.
  • Hvordan: Personer med diabetes type 2 har fremdeles insulinproduksjon, men insulinet virker for dårlig (insulinresistens) og/eller det produseres for lite insulin i forhold til behovet.
  • Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det.
  • Hvis man oppdager sykdommen og får behandling tidlig, vil sykdommen få et gunstigere forløp, og det er lettere å unngå komplikasjonene.
  • Hvis man oppdager sykdommen og får behandling tidlig, vil sykdommen få et gunstigere forløp, og det er lettere å unngå komplikasjonene.
  • Kilde: Diabetesforbundet.  
På forsiden nå