Byfolk trenermest, viser en fersk undersøkelse som Norstat har gjort på oppdrag fra Sats.
Hilde Hellbergbor i Oslo og tilhører den sprekeste befolkningen i Norge: Oslofolk.
- Med stressendejobb er det fantastisk å komme seg ut på en liten løpetur, sier Hilde Hellberg(54).
Hun bor like vedNordmarka og ser at veldig mange oppsøker naturen for å trene.
- Kanskje vibyfolk er ekstra glade i å oppsøke naturen, spør hun.
Like ved stårJørgen Lindeman (45) og strekker ut etter sin morgenløpetur i skogen.
- Jeg har prøvdmeg i treningsstudio, men synes det er lite givende. Derfor foretrekker jeg åløpe i Marka. Nå trener jeg til halvmaraton. Hvorfor folk på landet ikke trenerså mye, har kanskje med klima å gjøre? Det er jo mer regn på Vestlandet!
Sykler mer
Ispørreundersøkelsen ble 1000 nordmenn over 18 år fra hele landet spurt omhvilke aktiviteter de har bedrevet det siste året.
* Undersøkelsenviser at 37 prosent av de som bor i en storby som Bergen og Trondheim har løpteller jogget de siste 12 månedene.
* På landsbygdaer det bare 28 prosent som oppgir at de har gjort det samme det siste året.
* Helt på topper osloboere. 47 prosent av dem har tatt på seg joggeskoene det siste året.
– Undersøkelsenviser tydelig at folk er mer aktive jo mer sentralt de bor, sier Lars EinarPetterson, Nordic PR Manager i Sats.
* 48 prosent avbeboerne i Oslo svarer at de har syklet det siste året, mens 32 prosent av desom bor på bygda har gjort det samme.
Mer på ski
Også når detgjelder langrenn kommer Oslo veldig godt ut:
* Her opplyser38 prosent at de har gått langrenn det siste året, mens 34 prosent pålandsbygda har gjort det samme. I byer som har mellom 5–50 000 beboere sierbare 22 prosent at de har gått på langrenn siste året.
* Størstforskjell er det i hvem som opplyser at de har trent på et treningssenter detsiste året. Her har bare 17 prosent på bygda trent i et treningsstudio, mot 48prosent i Oslo.
– Undersøkelsenbekrefter at de som trener på treningssenter også er de som trener mestutendørs, sier Petterson.
* Når detgjelder friluftsliv og å gå på tur kommer ikke folk fra Tigerstaden noe bedreut enn de som bor på mindre steder. Her sier 66 prosent i Oslo at de har gåtttur eller drevet med friluftsliv. Her scorer folk fra tettsteder best. 72prosent sier de har gått tur.
Klasseforskjeller
SamfunnsgeografKarl-Fredrik Tangen ved Markedshøyskolen understreker at det ikke er adressensom avgjør om vi trener mye eller lite. Det er klasseforskjeller som viser segigjen i treningsmønsteret.
- Det er ikkegeografi som skaper dette. Det er klasseforskjellene vi ser igjen her. Vi harforskjellig forhold til kroppen avhengig av hvor vi er i klassesystemet. Enlege i Trøgstad trener like mye som en lege i Oslo, sier Tangen.
Hanunderstreker:
- Du må se dettei en større sammenheng for å forstå hvorfor folk trener eller ikke trener, oghvordan de trener. Vi vet at folk med høy utdannelse og høy inntekt trener mer.Selv om treningssentrene gjerne vil få oss til å tro at folk blir ressurssterkeav å trene, så er det ikke slik. De som trener der er ressurssterke fra før,sier Tangen.
Studier viser attrening er et utslag av livsstil.
- Trening hengersammen med det å ha kontroll over tilværelsen på mange av livets områder.Utdanning, økonomi, ny teknologi og kosthold er noen av dem, sier Tangen.
- Forskjeller påbygda
TreningsekspertYngvar Andersen fra Fortun i Sogn er enig i at trening har ulik status påbygden og i byen.
- Alt kostermindre krefter når en er i bedre form. Det tror jeg de ressurssterke med høyutdannelse er mer bevisst på, sier Andersen.
Men hanunderstreker at det også er store forskjeller mellom bygdene og innad i byene.
- I Oslo har dustore forskjeller i treningsmønsteret mellom øst og vest. Og mellom bygd og bygder det stor forskjell. Mange bygder er prisgitt ildsjeler og tilfeldigheter forhvilket treningstilbud de har, sier Andersen.
Moter og trender
Den trentekroppen har ikke alltid vært elitens ideal. Nå er det langdistansekroppen somer idealet, ifølge Tangen.
- Man skal halitt muskler som er definerte. Men de skal ikke bule. Og fettet skal væreborte. Det er arbeiderklassemenn som har muskler som buler. Det er deres ideal,sier Tangen.
- Det vil alltidfinnes en forklaring der inntekt kan være en forklarende variabel. En annenvariabel er tilgang på treningssentre. Men dette forklarer ikke hvorfor manikke løper elle jogger på bygden, sier Petterson.
Han tror ogsåforskjellen skyldes holdninger til trening.
- Vi har sett enstadig større oppmerksomhet rundt trening i mediene og byfolket er nok destørste mediekonsumentene. Dette kan kanskje sammenlignes med at byfolk er meropptatt av mote og trender enn de på bygden. Det er imidlertid ingenting galtmed å ikke være så opptatt av trendene, men helseaspektet bør ha like storrelevans på bygden som i byene, sier Petterson.
Går mer på tur
Yngvar Andersensynes det er interessant at det er få forskjeller når det gjelder tur ogfriluftsliv.
- På mindresteder er det nok mer vanlig å gå på tur, mens i mer urbane strøk driver manmed tradisjonell trening.
Han vil gjernepeke på veien videre: Et bedre tilbud i skolen, slik at alle blir introdusertfor ulike treningsformer og kan finne det de liker.
- Da står ikkemange igjen som mislykkede fotballspillere i en alder av 13 år. Når de blireldre, har de funnet en trening de mestrer. Da kan de til og med trene selv utenå være avhengig av et treningsstudio, sier Andersen.
Han harusvikelig tro på trening og ber folk huske på:
- Forsetter du,så vil du ikke angre. Uansett hvordan du oppfatter aktiviteten der og da.
