Du må fokusere mer på det du skal spise mer av, ikke det du skal spise mindre av

Cathrine Borchsenius ønsker å rydde opp i jungelen av informasjon slik at du skal bli litt mindre forvirret.

- Det skrives og menes mye rart om kosthold, vekt og helse., mener Cathrine Borchsenius. 

Saken oppdateres.

- Målet med mitt arbeid er å bidra til økt kunnskap om kosthold og helse blant befolkningen for på den måten å bidra til bedre helse.  Jo større del av befolkningen jeg når, jo bedre er det jo, sier ernæringsekspert Cathrine Borchsenius. 

Hun er utdannet klinisk ernæringsfysiolog ved det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo, og har erfaring fra flere av landets sykehus og legesentre. Mange vil nok også kjenne henne igjen fra diverse TV-program, bøker hun har skrevet og mer. Nå skal vi i Sprek samarbeide med Borchsenius.

- Hva kan du som ernæringsekspert bidra med?

- Det skrives og menes mye rart om kosthold, vekt og helse. Jeg prøver å rydde opp i denne jungelen av informasjon, og gi enkle og riktige svar på alle de spørsmålene folk har om ernæring. Jeg kan bidra til bedre kunnskap og forhåpentligvis litt mindre forvirring rundt temaet kosthold og helse, sier hun.

Mye forskjellig informasjon

Det finnes mye informasjon om kosthold, og det noen sier er bra - sier andre er dårlig.

- Jeg skjønner veldig godt at folk blir forvirret, og det er nettopp derfor jeg har gjort det til min lille "misjon" å forsøke å rydde litt opp i all den motstridende informasjonen som er der ute. Dette gjør jeg gjennom artikler vi legger ut på Bramat.no og Bratrening.no, og ved å forsøke å alltid hjelpe journalister fra blader, aviser og TV som tar kontakt for å få svar på ulike spørsmål. Ofte må jeg be journalister om å endre teksten de opprinnelig har skrevet fordi det rett og slett er feil.

- Når det er sagt, så er det jo også litt sånn at vi alle er forskjellige, og det som er svaret for den ene trenger ikke nødvendigvis å være svaret for den andre. Dette kommer naturlig nok ikke alltid så godt frem i tabloide saker, sier hun.

Spesielt karbohydrater er det knyttet stor usikkerhet rundt, og mange lurer på om all karbohydratrik mat er usunn.

- Det er det absolutt ikke. En av grunnene til at mange tror at karbohydrater er usunt, er at de ikke vet at det finnes flere typer karbohydrater. Vi skiller ofte mellom "langsomme” og ”raske” karbohydrater. De raske karbohydratene fører til en kraftig blodsukkerstigning, mens de langsomme karbohydratene gir et jevnere blodsukker. Ulempen med å innta for mye mat og drikke som inneholder mye raske karbohydrater, er at det kan gi relativt store blodsukkersvingninger. Dette kan gi dårlig konsentrasjon, trøtthet og redusert prestasjon, økt søtsug, dårlig humør og økt risiko for overspising og vektoppgang. Særlig for dem som i utgangspunktet er disponert for overvekt og diabetes type 2.

De vanskelige karbohydratene

- Hva slags karbohydratholdig mat bør vi velge?

- Fiberrik mat som grønnsaker, belgfrukter, nøtter, bær og helkornprodukter noe de fleste av oss bør spise mer av. Denne fiberrike maten gir et jevnt blodsukker, god metthetsfølelse og god fordøyelse, og er i tillegg rik på en rekke antioksidanter, vitaminer og mineraler. Har du et kosthold med mye av denne typen matvarer og lite av de raske karbohydratene, har du det jeg kaller et grovkarbokosthold, altså et sunt kosthold stappfull av vitaminer og mineraler.

- Og hva bør vi styre unna?

- Raske karbohydrater i form av sukker og stivelse som vi for eksempel får fra søte drikker, godteri, lyst brød og andre lyse bakervarer er noe de fleste av oss gjerne kan begrense inntaket av.

- Hva om man vil ned i vekt?

- Er du disponert for overvekt kan det være lurt å begrense det totale inntaket av karbohydrater, og samtidig velge riktig type karbohydrater. Et slikt kosthold vil mette bedre og gi et jevnere blodsukker, noe som gjør det lettere å gå ned i vekt.

- Vi er alle forskjellige både når det kommer til gener og livsstil. Dette har en betydning for hvordan vi bør spise. Mens en som er disponert for overvekt bør begrense inntaket av karbohydrater, spesielt de raske, vil en aktiv og slank idrettsutøver ha behov for mye karbohydrater, også raske. Midt i mellom disse to mennesketypene er de fleste av oss andre; vi som har godt av å kutte ned på raske karbohydrater, men som gjerne kan spise mat med langsomme karbohydrater.

Fokuser på det du må spise mer av

Hun sier at det er merkbart at det nå er flere som er opptatt av kosthold enn tidligere.

- Ja absolutt. Jeg merker stor forskjell fra da jeg bestemte meg for å utdanne meg som klinisk ernæringsfysiolog. Da var det ingen som skjønte hva det var jeg skulle drive med. Nå er det mange som misunner meg min utdannelse og det jeg jobber med. Det er mye mer fokus på kosthold i media i dag enn hva det var tidligere. Både på godt og vondt.

- Er nordmenn flinke til å leve sunt?

- Mange nordmenn er flinke til å leve sunt, og mange lever ikke spesielt sunt. Det er vel kanskje litt sånn enten eller. Noen er veldig sunne, andre bryr seg ikke så mye om kosthold. Og så handler det nok også om faktorer som økonomi, utdannelse, og hvor man bor i i landet.

- Hva er ditt beste tips til dem som ønsker å endre kosthold, dem som vil bli sunnere?

- Fokuser på hva du bør spise mer av, ikke hva du må spise mindre av.

Og det som er det viktigste er langt fra en magisk vidunderkur.

- Matens sammensetning er helt klart viktig, men i bunnen av dette ligger kaloriregnskapet. Skal du holde vekten, må du ikke få i deg mer kalorier enn du forbrenner. Det er kjedelig, men sant.

På forsiden nå