I en kronikk på nrk.no går daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter, Ida Berg Hauge, hardt ut mot det hun kaller "selvutnevnte eksperter som i blogger, på Instagram og Facebook gir ukvalifiserte og helsefarlige råd".
–Gutter og jenter helt ned i 12-årsalderen er så opptatt av trening, muskler og kosthold at det medfører helsefare. Inspirasjonen får de gjennom sosiale medier. Da er det skremmende at det finnes så mye useriøs informasjon, sier Hauge.
–Skaper usikkerhetSpesielt bloggerne får gjennomgå.
–I Norge finnes det flere store bloggere som ikke er kjent for noe annet enn at de er kjent. Disse gir stadig vekk råd om kosthold, dietter og trening, uten at de har fagkunnskap om dette. Ofte har de også sterke holdninger om at du bør holde deg helt unna matvarer. De selvutnevnte ekspertene i bloggverdenen bidrar til å skape kostholdsmyter og stor usikkerhet. Dette er blitt et helseproblem og et samfunnsproblem, sier Hauge.
–Har du eksempler på noen slike blogger?
–Vi ønsker ikke å gå ut mot enkeltbloggere spesifikt, men dette gjelder ofte såkalte rosabloggere, sier Hauge.
–Når du sier rosabloggere, hva mener du da?
–Dette er ofte unge jenter som hovedsakelig blogger om livet sitt; hva de har på seg og hvordan de ser ut, hva de spiser og tenker. Det er ikke noe galt i det i seg selv, men dette er bloggere som mange andre unge jenter følger og ser opp til, og dermed har de stor påvirkningskraft i andre unge jenters liv, sier Hauge.
–Men kan ikke disse bloggerne være med å inspirere til en sunn livsstil?
– Det kan de selvfølgelig gjøre. Men da må de ikke være for ekstreme i sine holdninger og knytte rådene sine opp mot bilder av ekstremt tynne og/eller veltrente kropper, sier Hauge.
Bilder på Instagram
Det er ikke bare rosabloggene hun reagerer på.
–I tillegg spres det holdninger på fitnessblogger, i kommentarfelt under artikler, og gjennom ekstrem bildebruk på Instagram. På Instagram finnes det for eksempel masse bilder av ekstremt tynne og/eller veltrente kropper som brukes som motivasjon for å følge en bestemt diett eller for å ta spesielle forbehold i kostholdet. Det er summen av denne feilinformasjonen som kan bli problematisk, spesielt for unge jenter og gutter, sier Hauge.
Hun er ikke i tvil om at unge, spesielt jenter, lar seg påvirke av det hun kaller "feilaktig informasjon", og viser til den flernasjonale undersøkelsen "Helsevaner blant skoleelever". Denne viser at halvparten av jenter på 15 år mener de er for tykke, mens annen forskning viser at det kun er 18 % av dem som er overvektige.
–De selvutnevnte kostholdsekspertene må være klar over den påvirkningskraften de har, og være sitt ansvar bevisst når de gir råd til leserne sine - både gjennom tekst og bruk av bilder. I kunnskapssamfunnet Norge er det et paradoks at god og faktabasert informasjon om helse og kosthold drukner til fordel for helseskadelige kostholdsmyter i glossy innpakning. Her har helsemyndighetene og politikere et felles ansvar for å nå gjennom, sier Hauge.
–Tror du ikke at folk er i stand til å luke ut feilaktig informasjon og inntrykk?
–Det er spesielt unge jenter jeg er bekymret for. Våre undersøkelser viser at halvparten av alle jenter i alderen 15-24 år tar spesielle hensyn i maten de spiser som er langt flere enn befolkningen ellers. Som ung er de lettere påvirkelig og mer sårbar for synspunkter, og kanskje spesielt når det kommer fra andre som de kanskje ser opp til. Disse unge jentene er i en alder der kropp og utseende betyr svært mye for dem. Samtidig er de i en alder der de legger grunnlag for god helse videre i livet, sier Hauge.
–Helseproblem
Professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole er spesialist på ernæring, kosthold, spiseforstyrrelser og vektproblemer. Hun er enig med Hauge i at det finnes mye feilinformasjon om kosthold og ernæring på sosiale medier, og at dette er uheldig.
–Slik dette nå utvikler seg på sosiale medier, så er det et helseproblem. I flommen av all informasjon, blir det sittende desillusjonerte unge jenter og gutter med en følelse av tapt innsats, tapt selvdisiplin, tapt evne til å klare det som skulle være så enkelt - og for mange redusert selvbilde. For det holder selvsagt ikke å høre på et foredrag eller lese en blogg, eller en bok. På samme måte som for eksempel vektreduksjon, fysisk og mental trening, kosthold osv., må det praktiseres over tid – slik at atferd og tankesett endres. Først da kan varig effekt forventes, sier Sundgot-Borgen.
Hun mener likevel at skytset bør rettes mot andre.
–At lettbente råd om vektreduksjon fra en motivator i spaltene, eller en bloggers gode erfaringer med lavkarbo, virker, bør være et tankekors for politikerne som budsjetterer med hundretalls milliarder av skattebetalernes penger hvert år til reparasjoner av folks uhelse. Vi som er fageksperter må nok selv se på vår kommunikasjon. Vi taper kampen om oppmerksomheten om det som faktisk virker, sier Sundgot-Borgen.
Mener de kan motivereErnæringsfysiolog og Bramat-gründer, Cathrine Borchsenius, er enig med Sundgot-Borgen.
–Jeg tenker at særlig Helsedirektoratet, men også til en viss grad opplysningskontorene, kan gjøre seg langt mer synlige og dermed få fremmet sine kostråd på en bedre måte enn hva de har gjort de siste årene. Sleng dere på bølgen med Instagram, Facebook og blogger og vis at dere er med i tiden, sier hun.
Borchsenius mener likevel at det ikke bare er negativt at personer uten fagkunnskap, uttaler seg om kosthold og ernæring.
–Det er lett å mene noe om at ufaglærte uttaler seg om kosthold. Men hvis et blogginnlegg kan være med å motivere en helt vanlig person til å trene mer og spise sunnere, så er vel ikke det så ille, sier Borchsenius.
Hun mener de fleste er i stand til å luke ut feilaktig informasjon.
–Det er mye rart som blir skrevet. Men selv om noen anbefaler et litt for ekstremt kosthold, så er det få som følger det til punkt og prikke. De fleste velger ut det som passer for dem, også ender de opp med et helt greit kosthold, sier Borchsenius.
Anklages for å være uansvarlige
Karolina Dmitrow-Devold har, som del av sitt pågående doktorgradsarbeid ved Høgskolen i Lillehammer, analysert medieomtale av jenter som blogger i Aftenposten, VG og Dagbladet i utvalgte artikler fra 2009 til 2011. Hun mener at rosabloggerne ofte presenteres som dårlig forbilder for sine lesere.
–De kritiseres for å formidle dårlige idealer for feminin skjønnhet, og anklages for å være uansvarlige overfor sine unge lesere. Rosablogg-lesere på sin side beskrives som ukritiske og sårbare, og lettpåvirkelige av det de leser i bloggene, sier Dmitrow-Devold til forskning.no .
Hun mener det er grunn til å nyansere dette.
–Det må være plass til kritikk, selvfølgelig. Noen sider ved blogging som for eksempel promotering av plastisk kirurgi eller produktplassering er svært problematiske. Men dette gjelder bare en liten gruppe bloggere som skaper overskrifter. Mange jenter bruker derimot bloggmediet til å dele og få tilbakemelding på egne interesser og meninger. Det er uheldig at deres blogger presenteres som verdiløse, sier hun.
–Oppleves som råd fra en vennThomas Wold er stipendiat ved Psykologisk institutt ved NTNU og har forsket på hvordan vi opptrer på sosiale medier. Han forteller at det er stor forskjell på bloggene.
–Noen er relativt ferske, og noen kan skrive relativt ukritisk om en eller annen diett de har prøvd, uten å reflektere over at de kun har oppnådd kortsiktige resultater, eller at folk er alt for ulike til at en og samme diett skulle funke for alle. Andre er mer seriøse, de leser seg opp på temaet, både offisielle kilder og andre blogger, og opparbeider seg en viss kompetanse over tid. Det blir dermed viktig at leseren kan gjøre en kildekritisk vurdering, sier Wold.
Han mener at den personlige stilen hos bloggerne er med på å skape en relasjon mellom blogger og leser, selv om de ikke har møtt hverandre.
–Leserne opplever dermed rådene fra sine favorittbloggere som råd fra en venn, og vi stoler gjerne mer på venner enn på offisielle kilder. Hvis en venn sier "dette har jeg prøvd, og det funker", så er det for oss et mye sterkere budskap enn alskens reklamefilmer og informasjonskampanjer, sier Wold, og fortsetter:
–Dette er jo helt greit så lenge rådene er gode, men mindre greit når rådene enten er dårlige, eller styrt av skjulte kommersielle hensyn. Utfordringen for leserne er å opprettholde et kildekritisk blikk også til de bloggene som de leser ofte og som de liker godt. Det kan jo godt hende at en blogger er flink på noen områder, men ikke like flink på andre, sier Wold.
Vi har prøvd å komme i kontakt med flere bloggere, men har enten ikke fått svar, eller fått beskjed om at de ikke vil uttale seg om saken.
