- Du deltar på et verdenslag

Les alt NTNU-rektor Gunnar Bovim sa til de ferske studentene under immatrikuleringen på Gløshaugen i Trondheim i dag.

NTNU-rektor Gunnar Bovim holdt tale foran de nye og spente studentene under immatrikuleringen i dag.  Foto: Linda Haugen

Saken oppdateres.

I dag ble omtrent 8000 studenter ved NTNU innskrevet. Immatrikuleringen er en felles samling for alle de som begynner å studere ved universitetet i Trondheim denne uka. Seremonien startet klokken 09.15, og på scenen sto blant andre kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, NTNUs rektor Gunnar Bovim og flere studentorganisasjoner.

LES OGSÅ: Nå har Trøndelag 15 000 nye studenter

Her kan du lese det rektoren hadde å si til årets nye studenter:

«Kjære nye studenter, kjære kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, andre gjester og venner av NTNU, kjære kolleger.

Har vi en bra dag i dag? Ja, det synes jeg absolutt. Ikke bare er vi glad for at du, statsråd, deler dagen med oss nå når vi står på terskelen til et nytt, historisk år for NTNU. Ikke bare ser vi frem til å fusjonere med Høyskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund. Vi gleder oss også til å se løsningen på hvordan alle i Trondheim skal samles på en campus – og at regjeringen går for det!

Les mer: - Klokt å velge NTNU (Pluss)

Men fremfor alt er det en bra dag fordi alle dere nye studenter er her. Velkommen!

Jeg sier også at dette er en bra dag fordi jeg akkurat her, akkurat nå, er veldig optimistisk på at vi skal være med og bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Og det kan jeg si fordi jeg ser at dere er kommet og vi skal jobbe sammen. Jeg vil si til deg som er student og som har kommet hit for å påbegynne et studium: Du har valgt rett.

Jeg vil gratulere deg, fordi det aldri har vært større konkurranse om plassene på NTNU, og du er en av de som kom gjennom nåløyet. Da er det lov å glede seg over at du nå har kommet til denne dagen Noe av det som er fint med å gå her, er at jo mer du jobber med det vi er opptatt av, jo mer du engasjerer deg, jo tryggere blir du på at du har gjort et godt valg. Jeg har tre konkrete ønsker om hva du skal oppnå underveis i studiene dine her.

Les også: - Jeg liker barnslige ting som fly, biler og ting som bråker

Les også: Slik skal de sitte seg til internasjonal suksess

Les også: I selskap med Facebook og Snapchat

Det første er innsikt. Jeg er trygg på at du vil ha dyp forståelse og grundig kunnskap om fagområdet ditt, når du får vitnemålet fra NTNU.

Det andre er nysgjerrighet. Nysgjerrighet er en viktig drivkraft og jeg håper du går ut med enda større nysgjerrighet når du fortsetter veien inn i arbeidslivet.

Det tredje er gode verdier. For gode karakterer er viktige, og det er gode karakterer som har bragt deg hit. Men god karakter er viktigere! For verdier er viktige. Etikk og moral avgjør mange av de valgene vi gjør. Ved NTNU skal vi dyrke en grunnleggende respekt for andre mennesker. Vi skal bekjempe fremmedfrykt og diskriminering. Vi skal fremme likeverd og toleranse på tvers av livssyn, kultur og kjønn. Vi skal fremelske mangfold.

Respekt bidrar til å ta vare på enkeltmennesket. For dere er mange i samme situasjon nå, som skal mestre tøffe studier, jobb eller oppgaver i frivillige organisasjoner, og for første gang bor hjemmefra. Finn tiden til å vise omsorg for hverandre. Noen av dine nye vennskap vil vare livet ut.

Å skape en bedre verden er viktig for oss på NTNU. Så viktig at det er vår visjon. Kunnskap for en bedre verden. Det er det vi jobber med og strekker oss etter hver eneste dag. Og et av privilegiene ved å være på et universitet som vårt er at du kan nå så langt som du er villig til å strekke deg.

Les også: - Dette har vært den manglende puslespillbiten

Et eksempel på det fikk vi 6. oktober i fjor, da det ble kjent at to av våre forskere, May-Britt Moser og Edvard Moser, fikk nobelprisen i medisin eller fysiologi. Det er, gjennom forskerkarrieren, det ultimate beviset på at du har nådd ypperste verdensklasse. De motiverer oss alle, og vi ser at de største begrensningene er de vi legger på oss selv.

Mange forskermiljøer ved NTNU når veldig langt med sin forskning og forståelse. Det skaper kunnskap som bidrar til en bedre verden.

Så jeg er optimist. Fordi jeg ser dere og at vi kan utvikle noe sammen.

Så kan man si, at hvis vi ser rundt oss i verden er det vanskelig å være optimist. Det finnes mange eksempler, men la meg dvele ved ett. Vi har sterke bilder på netthinnen av flyktninger på vei over Middelhavet i overfylte båter. Drukninger og menneskelige tragedier.

Mange av oss har en flau smak i munnen når vi ser på den vestlige verdens evne til å bidra til hjelp enten der flyktninger kommer fra eller gjennom integrasjon hos oss. Dette er et stort problem – og vi har ikke løst det.

Migrasjon i jakten på et bedre liv er ikke nytt. Så lenge vi har historiebøker fra, har vi sett at store befolkningsgrupper er på vandring, også over kontinenter, for å finne et sted med bedre muligheter.

Les også: - Vi må ta vare på mangfoldet

For vår egen del trenger vi ikke å gå lengre enn 150 år tilbake og se på utvandringen til USA, hvor 8-900 000 nordmenn valgte å emigrere. Mange av oss har slektninger der borte og det er vi kanskje stolte av, for dette var mennesker som var offensive og tok tøffe valg. De flyttet for å komme til noe bedre.

Folk migrerer med mange begrunnelser. Dels er det politikk og konflikt, dels er det økonomiske forhold eller at stedet de bor mangler nødvendige ressurser som for eksempel energi, rent vann og andre naturressurser eller et godt nok helsetilbud. Religion, kultur og undertrykkelse kan tvinge folk på flukt, og noen må reise fra hjemstedene sine på grunn av endringer i klimaet.

Det er altså et enormt spenn i årsaker til at folk velger noe så farefullt som å sette seg på en overbefolket båt i Middelhavet. Og hvordan kan jeg da være optimist?

Det optimistiske perspektivet i dette for meg, er at kunnskap er grunnlaget som må på plass for å finne løsninger på disse utfordringene. Og vi er mange på saken. Alle verdens universiteter løfter i flokk, og vi blir stadig bedre på kvalitet, på samarbeid over landegrenser og på å sette – og oppnå – ambisiøse mål for kunnskapen som produseres. Vi på NTNU er i dag mer enn 23000 studenter og 5000 ansatte. Du deltar på et verdenslag. Jeg er optimist fordi jeg tror at tverrfaglige initiativ og internasjonalt samarbeid, også fra NTNU, kan bidra til at mennesker får det bedre der de fødes og bor.

Migrasjon er bare ett eksempel på hvordan bedre forståelse, bedre teknologiske løsninger og alle våre forsknings- og utdanningsområder trengs for å skape en bedre verden.

Kunnskap er noe av det viktigste vi her i Norge kan bidra med for å redusere forskjellene og skape mer rettferdighet i verden. Det er ikke rettferdig at vi skal sitte i et rikt land og verne om våre privilegier når vi ser at det på døren står mange som uforskyldt ikke får ta del i det vi får. Kunnskap er i sin natur internasjonal, et felles gode som vi skal bidra til å spre.

Forskerne våre skal publisere, lærerne våre skal undervise og studentene våre skal videreformidle, utfordre og være med på å produsere ny kunnskap. Du bør nytte sjansen til å ta deler av studiet i utlandet, akkurat som vi med begeistring tar imot internasjonale studenter hit. NTNUVi, som samlet studenter i forrige uke påpekte betydningen av utveksling, og jeg er også opptatt av det.

Åpne samfunn lykkes best, historisk sett. Det er de som lar folk med andre erfaringer og ideer komme til seg, som finner nye løsninger. Det er de som diskuterer åpent som sikrer initiativ og fellesskap, demokrati og verdiskaping.

Og dette var noe av grunnen til at vi var skeptisk til å innføre studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EØS.

Derfor er vi også opptatt av at stipendiater som kommer til oss fra andre land skal ha forutsigbarhet i hvordan vi håndterer det. Vi skal være åpne uten å være naive. For verden blir bedre gjennom at vi deler vår kunnskap. Norsk kunnskap trengs i verden. Internasjonal kunnskap trengs i Norge. Se for eksempel på Katmandu University i Nepal. De har et vannturbinlaboratorium med samme kapasitet som det du finner her på vår egen campus. I Sør-Asia er dette et helt unikt anlegg for å få en bærekraftig energiforsyning. Dette er gjort mulig gjennom samarbeid mellom forskere og studenter i Katmandu og her i Trondheim. NTNU har vært med hele veien. Eller se på Asfafaw Haileselassie Tesfay, som kom fra Etiopia i 2011 for å studere og forske ved NTNU. I hjemlandet hans mangler 85 prosent av befolkningen strøm hjemme. De har ikke vannkraft og ikke tilgang på ved. Asfafaw har nå levert sin doktorgrad, der han har utviklet prototypen til en ovn som er ideell til å lage mat på etiopisk vis, utelukkende basert på solenergi. Både forskere og studenter jobber nå videre med å gjøre dette tilgjengelig for flest mulig både i Etiopia og i andre utviklingsland. En enkeltmenneske kan gjøre betydningsfulle bidrag.

Så ja, jeg er optimist! Vi kan sammen realisere visjonen vår om kunnskap for en bedre verden. Det er en visjon som starter i dag, for deg som nå begynner på studiene.

Helt til slutt vil jeg si til hver og en av dere: Takk for at du valgte NTNU.

Og om du skal huske bare én ting fra denne dagen, la det være dette: Ditt bidrag har betydning. Vi på NTNU skal skape kunnskap for en bedre verden. Velkommen med på laget!»

På forsiden nå