- Deprimerte kan bli friske ved å droppe grublingen

NTNU-forskere mener deprimerte bør gi mer blaffen.

NTNU-forskere er i ferd med å behandle depressive pasienter med metakognitiv terapi. Flere av pasientene sier at de har fått et bedre liv.  

Saken oppdateres.

Forskere ved Psykologisk institutt ved NTNU har satt i gang et studie hvor depressive pasienter får såkalt metakognitiv terapi. Det er en behandlingsform som tar sikte på å redusere grubleprosessen hos deprimerte - at de lar negative tanker få være i fred.

Ti får behandling

Ti deltakere har vært inne til behandling på poliklinikken, og flere har merket fremgang, ifølge Gemini.

– Vi lærer pasientene våre å gi mer blanke i tankene sine, sier førsteamanuensis Roger Hagen til forskningsmagasinet. Han leder studien sammen med professor Odin Hjemdal.

Verdens helseorganisasjon anslår at depressive lidelser vil være den sykdommen som koster mest i 2020.

– Depresjon har blitt den mest vanlige psykiske lidelsen. Likevel viser nyere statistikk at bare en tredjedel blir friske av behandlingsformene man blir tilbudt i dag. Få blir friske, og få opplever også en god, varig effekt av disse behandlingsformene, forteller Hjemdal.

- Grubler om livet sitt

Den vanligste formen for behandling er medisiner, men det hersker mye usikkerhet rundt effekten. Forskerne ved NTNU ønsker å gå lenger enn kognitiv terapi hvor man tar tak i innholdet til pasientens tanker. De ønsker å redusere grubleprosessen og de som deltar i studiet får ti samtaletimer.

– Personer med depresjoner sliter ofte med ei form for vedvarende, depressiv grubling om fortida og hva som er feil i livet deres. «Hva er det med meg?» og «Hvorfor har jeg det slik?», er tanker som kverner og kverner, og som aldri tar slutt, sier Hagen.

Forskerne forteller at flere var skeptiske i starten, men har fått et mye bedre liv etter behandlingen.

– Mange har fått en ny innsikt i livet, kommer seg ut igjen blant venner og familie, og føler seg ikke lengre like verdiløse, forteller Hagen.

Vil unngå tilbakefall

Hagen og Hjemdal har håp om å utvikle en effektiv behandlingsmetode som kan hjelpe flere pasienter, gi behandling i en tidligere fase og samtidig sørge for å unngå tilbakefall.

I løpet av 2014 skal siste pasient være behandlet, og deretter vil det bli publisert resultat om forskningen. Forskerne vil også følge opp pasientene for å undersøke om mange fikk tilbakefall.

– Forhåpentligvis vil denne forskningen vise at metakognitiv behandling fungerer, og man kan deretter jobbe for å få innført behandlingsmetoden i Norge, sier Hjemdal.

På forsiden nå