Anna Almqvist Snilsberg, Tom Snilsberg og barna Hampus (9) og Minna (7) trengte større plass. Det hendte ofte at de gikk tur på Svartskog, der hvor Roald Amundsen i sin tid satt i huset sitt og planla ekspedisjoner. Den gangen, i 1916, kom også kjøpmann Alfred Nyborg med kone og barn for å åpne kolonial.

Svartskog kolonial var åpen helt frem til 1987, men siden da bodde den siste Nyborgfruen alene i en del av huset, mens butikklokalene sto tomme.

Les også: Råte og mugg stoppet ikke Ole og Nelly fra å bygge opp huset igjen

Så potensialet

Anna og Tom så potensialet i det vakre, tomme huset, som ligger omtrent ti minutter fra Ingierstrand utenfor Oslo. Sammen med et annet par bestemte de seg for å satse.

Den gamle kolonialen skulle gjenoppstå, det skulle serveres økologisk rabarbrasaft, god kaffe, ferskt bakverk og salater både inne og ute i hagen, det skulle selges bruktgjenstander og antikviteter, og det skulle være konserter på låven.

I 2011 kjøpte de huset, vasket ned de gamle butikkhyllene for å gjøre klart til nye varer og startet totalrenovering av boligdelen av huset.

- Vi har gjort mye i den delen av huset der vi bor. De gamle tregulvene var dekket med både linoleum og fastlimte tepper, og det var en stor jobb å få det fjernet. Vi har bygget opp noen vegger og tatt ned andre, de fine vinduene i stuen var for eksempel helt gjemt bort i en lang gang, sier Anna.

De har funnet gamle dører både på låven og på nettet. De gamle dørene har erstattet nyere som var satt inn i en annen tid, og har også blitt til skyvedører der liten plass ikke gir rom for vanlige dører.

De ønsket seg et gammelt kjøkken, med rustikke, solide skap og benkeplate – noe de etter mye leting fant på Finn og fikk hentet i Gudbrandsdalen. Til og med kjøleskapet fra Ikea er skjult bak en gammel dør.

- Jeg liker å ha vakre ting rundt meg. Jeg liker at ting har en historie, men det må ikke nødvendigvis være så gamle ting.

Og med det som utgangspunkt havnet for eksempel drømmespisestuen; Tulipanbord og – stoler designet av den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen på 50-tallet, i Annas kjøkken.

- Ja, det var en investering, kan Anna slå fast.

En annen solid investering var AGA-komfyren – et blått vidunder som varmer opp hele huset.

- Vi bruker faktisk ingen andre varmekilder enn denne, sier Anna.

Hun trives godt med å bo i et gammelt hus, der skjeve gulv og trekkfulle vinduer danner en vakker ramme om det hele.

- Det hadde vært deilig å bo i et nyere hus hvor alt det tekniske fungerte som det skulle. Men bortsett fra det … Jeg har ikke veldig behov for å bo i nytt hus, nei.

Les også: Dette er en båt – og et flytende familiehjem

Handler på loppis

Anna elsker loppemarkeder, og det synes. Gammelt porselen er favoritten, og hun drømmer stadig om å komme over et helt sett av Stig Lindbergs servise Berså, laget ved Gustavsberg siden 50-tallet. Men hun er også glad i å finne gamle metallbokser og møbler.

- Jeg prøver å unngå de lokale loppemarkedene, men handler mye når jeg er hjemme i Sverige og hvis jeg er i Danmark, sier Anna, som opprinnelig kommer fra Bohuslän.

Egentlig er hun musikkutdannet, og det var etter endt musikkhøyskole i Sverige at hun endte opp i Ulsteinvik for 20 år siden, hvor hun jobbet for Rikskonsertene.

Siden underviste hun i musikk ved folkehøyskolen i Hurdal. Etter å ha fastnet som «Anna med fløyten» reiste hun tre måneder alene i India, før hun flyttet til Oslo og sikret seg litt butikkerfaring.

- Det har vært litt mye de siste to årene, med full renovering av hjemmet vårt, og det å prøve å etablere en landhandel og kafé. Jeg har ikke fått fulgt opp barnas lekser så mye, føler jeg.

Da er det i det minste en fordel at man jobber og bor i samme hus. Selv om akkurat dét også kan bli litt slitsomt.

- Det er veldig lytt i dette huset, så når vi er hjemme hos oss selv, hører vi godt lydene fra kolonialen. Og i og med at vi har åpent hver dag bortsett fra mandag, blir det liksom aldri fri. Men samtidig er det jo dette som er drømmen, å skape noe selv.

Les også: Se Synne Skjulstads fargerike hjem – og les om planen bak

Populært sted

Kolonialen er allerede blitt en suksess. Det var en stund, blant annet da det andre paret trakk seg ut, at Anna var usikker på om hun skulle orke. Heldigvis orket hun.

Om sommeren kan barna løpe fritt rundt ute blant de gamle kafébordene og om vinteren vandrer Nesoddenfolket over isen med ungene i bæresjal for å kose seg med varm kakao på kolonialen i helgene.

Sånt gjør Anna nesten litt rørt. Og hun blir ydmykt stolt når Baker Hansen tar kontakt og vil selge produktene hennes i 30 utsalgssteder, fordi ryktene om plommesyltetøyet og eplemosten har løpt foran henne.

Da er det bare å brette opp ermene og produsere for harde livet. Det er det hun trives med.

Som gründere flest tenker Anna fremover. Hun tenker hele tiden på hva de kan gjøre for noe mer. Det neste på listen er oppussing av pakkhuset, en slags låve hvor hun nå har utsalg av bruktgjenstander.

- Det skal bli så fint. Når det blir ferdig, da skal vi ha inn flygelet og ha konserter der ute. Og så skal vi lage et lite kjøkken for barn ute, hadde jeg tenkt.

Les også: Pusset opp for 384 millioner. Bli med inn!

Viktigst når man bor med barn

For meg er det viktig at alle får leve og være tilstede her. Jeg setter pris på alle sporene. Spor av alle slag, små ting her og der, fingeravtrykk, legobiter, sko og en sekk i gangen, tegninger, gjenklangen av en ordveksling. Alt det som barna legger igjen etter seg og som fyller livet mitt, og deres.

Det å bo i samme hus som jobben er nesten utelukkende en fordel, når de kommer med skolebussen og trasker inn i butikken, så er jeg her, eller vegg i vegg. De er vant med mange mennesker rundt seg hjemme, og de har lært seg at om man vil skape noe, så kreves det mange timer.

Barna er sjelden på rommet sitt, det er kun når de har besøk av andre barn. Ellers er vi sammen i andre etasje. Og jeg føler ikke for å endre på det. Det behovet får de kjenne på selv når den tid kommer. Jeg gleder meg til å følge dem i ulike faser! Livet har så mye å by på i ulike aldre, og det er et privilegium å få være med på reisen. Det er vel kanskje det viktigste å tenke over når man bor med barn.