Toppidrettssenteret i Granåsen hadde antakeligvis ikke stått der i dag uten Moens utrettelige innsats, tross motgang både fra personer og av økonomisk karakter. Granåsen er etter åpningen i 2013 blitt et spesielt anlegg i Norge for toppidrett, forskning, utdanning, breddeidrett og friluftsliv. Moen innrømmer at det har kostet, ikke minst på det mentale plan.

Ifølge Moen var ikke motstanden mot å bygge et toppidrettssenter i Trondheim begrunnet i kunnskap. Han mener den i beste fall var basert på uvitenhet og følelser, i verste fall var forklaringen en kamp om makt og posisjoner. Det er i så fall ikke første gang at gode, ideer, forslag og prosjekter skrinlegges eller forsinkes fordi de forrykker maktbalansen. At initiativet kommer fra «feil» person. Dette er ikke en ukjent strategi i organisasjoner med tydelige motparter, som for eksempel i politikken.

Misunnelse på jobb og i konkurransepregede miljøer er ganske vanlig. Det kan få ulike utslag, alt fra økt motivasjon til sabotering av andres prosjekter. Moen er som gammel toppidrettsutøver vant med konkurranse og motstand. Likevel ble kampen for å få gjennomført det store prosjektet i Granåsen tøffere enn han hadde trodd. At han tross mange skjær i sjøen fikk til dette fremtidsrettede anlegget, vitner ikke bare om stor utholdenhet og tro på egne ideer. Det handler også om vilje og makt til å gjennomføre prosjekter som møter motbør.

TIPS OSS: Har du innspill til vår maktserie? Ta kontakt her

Moen sverger til kunnskapsbasert viten. Det har også Toppidrettssenteret som en av grunnpilarene på. Kunnskap gir makt, sier Moen. Han har mindre sans for nettverksbygging som maktfaktor. Der skiller han seg litt fra de øvrige i maktserien. De fleste ser på nettverk som viktig for å skaffe seg innflytelse og få saker gjennomført. Kanskje frykter han at makt i nettverk i større grad tilslører og manipulere fremfor bygge på kunnskap.

Men uten et solid nettverk blant Moens støttespillere, ville Toppidrettssenteret tross alt neppe sett dagens lys.