«Ingen» visste hvem som skjulte seg bak psevdonymet Samuel Bjørk da krimdebuten «Det henger en engel alene i skogen» ble lansert til stor internasjonal interesse for to år siden. Heller ikke undertegnede da jeg belønnet boka til terningkast 2 i min anmeldelse. .
Jeg fant boka internasjonal i snittet, men var irritert over det jeg oppfattet som at en dyktig håndverket uten egentlig interesse for sjangeren skrev en bok med alle de mest salgbare ingrediensene. Alt var der, inkludert en forrykende gal seriemorder, plottløsningen var svak og lite troverdig, og boka inneholdt flere etter min mening meningsløse sidespor. At mange var uenige med meg skulle understrekes av at bokserien er solgt til 29 land, har vært på salgslistene i Tyskland og Nederland og ble nominert til Bokhandlerprisen i Norge.
LES PÅ PLUSS: Topper i Tyskland med krimsensasjon
Oppfølgeren er mye bedre. Dette er en sterk firer. Frode Sander Øien, alias Samuel Bjørk, har skrevet en spennende underholdningskrim med mange frodige elementer, men Øien går seg denne gangen ikke vill i egne påfunn. Han er ikke redd for å ta avstikkere for å villede leseren, men mister ikke hovedretningen av syne. At gjerningspersonen er rimelig forrykt levnes det lite tvil om, men det ligger også rasjonelle årsaker bak forbrytelsene. Voldsbeskrivelsene holdes på et minimum, spenningen ligger på et annen nivå.
Boka begynner imidlertid omtrent like teatralsk som forgjengeren, men en ung jente blir funnet drept påført fjær fra en ugle. Fra et videoopptak som blir funnet ser en også voldsutøveren på seg uglekostyme. Drevent introduserer forfatteren oss for et pent antall mistenkte i forskjellige miljøer, og han har tar opp tråden for forrige boks største styrke: formidlingen av en frodig sammensatt etterforskergruppe.
Fokuset er spesielt på det unge, traumatiserte og alkoholiserte etterforskningsgeniet Mia Krüger og hennes sjef Holger Munch – som har sine egne personlige demoner å hanskes med. Også i denne historien kommer begivenhetene smertelig nær de personene han holder mest av.
Boka er holdt i lettflytende og godt språk, om enn med en tendens til gjentagelser og overforklaring, og noe noen lettkjøpte psykologiseringer er det også denne gang. Selv om boka er storstilt, er det mange finstemte detaljer å glede seg over. Romanen er ikke eksepsjonell, men en effektiv underholdningsthriller av en forfatter som behersker sitt fag. Historien holder seg stort sett innenfor noen mils radius i Oslofjorden, men svinger seg opp på et internasjonalt nivå.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL
