Opptur: Bilentusiast Olav Skarsem var i himmelen da han plutselig sto med 33 stk lamborg hinier rundt seg. Nedturen kom sekunder etter da telefonen gikk tom for strøm. Foto: Morten Antonsen

Som alle andre bilinteresserte har jeg hørt mye om «ringen» i Tyskland. Jeg har kjørt der mye, men ikke på ekte, sier Olav Skarsem.

Les reportasje om Nürburgring her

Sammen med en kjøreinstruktørkompis med eget spillrom med bilstol, ratt og pedaler, har han vært gjennom de nærmere 200 svingene mange ganger. Adresseavisen var med da Skarsem besøkte det enorme anlegget for første gang.

- Bortkastet å starte med verstingbil

Gjennom spilling har jeg lært hvordan løypa går, men det blir noe annet i virkeligheten. Det er sinnsykt mange svinger, og en veldig teknisk avansert løype. Dessuten er anlegget her mye mer enn banen, sier Skarsem.

Det er nemlig lett å slå i hjel mange timer med blant annet museumsbesøk, omvisning og gokart-kjøring på Nürburgring. Men Skarsem fikk ikke kjørt selv på den legendariske banen da den var reservert for testing av nye modeller fra Mercedes og Porsche. Det går jo an å leie seg for eksempel en Porsche GT3 når det er åpent, men krasjer man den kan man få en regning på opp mot 900 000 kroner. Det er jo helt drøyt, sier Skarsem.

Han mener det er bortkastet å legge ut på banen i en heftig sportsbil om man ikke er proff sjåfør og har kjørt der tidligere. Skarsem skisserer et scenario med kraftig nedbremsing før svingene, og full gass på rettstrekkene.

Det er mye morsommere å ha en bil du kan bruke skikkelig, der du kan dra ut turtallet og jobbe skikkelig med giringen. Og så slipper du å havne i økonomisk ruin om noe går galt.

Drømmebil i garasjen

Skarsem har kjørt en del motorsykkel på bane gjennom et roadracingkurs da han jobbet i trafikkorpset i Oslo-politiet, og han har en heftig bil hjemme i garasjen på Melhus. Men han er usikker på om han ville ha tatt med seg Audi R8-en ut på banen om han hadde hatt den med seg til Tyskland.

Han har også eid to Ferrarier. Mye av lidenskapen ligger i at de skal være i perfekt stand. Det henger dårlig sammen med banekjøring. Derfor er heller ikke rallycross, som er relativt billig å drive med, noe for ham. Det handler er ikke bare omkjøringen, men designet, lyden og følelsen av å ha en sportsbil i garasjen. Det er ikke noen sjarm med en bulket Volvo 240 rallycrossbil for meg, sier han.

Svært dyr sport

Nede på banen møtte Skarsem to andre R8-eiere. De to engelskmennene Jules Westwood og Ian Loggie var i gang med forberedelsene til et løp de to påfølgende dagene. Der gikk det opp for Skarsem at dette ikke er for folk flest. Bilene deres koster 400 000 euro, mens en vanlig R8 kanskje koster 150 000 euro. Ifølge Ian Loggie går det i tillegg med 200 000 euro i utgifter i løpet av helga til leie av pit stop, verksted, dekk, og mye annet.

- Jeg synes det er tøft at de følger drømmen. Jeg ville ha gjort det samme selv om jeg hadde hatt råd, sier Skarsem.

Løpet de to engelskmennene skulle delta på var et av sesongens siste i Blancpain GT-serien, som foregår på forskjellige løpsbaner i Europa. Deltakerne kjører modifiserte sportsbiler, og serien er delt inn i sprint og langløp. Konkurransen på Nürburgring er sistnevnte, og ble arrangert de to påfølgende dagene etter Skarsems besøk.

Derfor var det en rekke heftige biler på plass da Skarsem han besøkte anlegget. Høydepunktet var da han havnet midt i en kortesje av lamborghinier.

Plutselig, som en åpenbaring, kom det 33 lamborghinier da jeg var på Grand Prix-løypa. De lagde en sinnsyk lyd. Jeg visste ikke hvilken vei jeg skulle se. Det var helt rått, forteller han med glødende øyne.

Blir kjent med bilen på bane

Skarsem mener det er bra for bilførere å kjøre på bane en gang i blant. De som utdanner seg til kjøreinstruktører i politiet har kjøring på Rudskogen som en del av utdannelsen. Han mener også vanlige sjåfører har godt av å kjøre på bane da dette gir kompetanseheving i forhold til kjennskap til bilen, kurvekjøring, blikkbruk og fartstilpasning inn mot kurver.

Fortsetter ikke folk å kjøre i «banemodus» når de kommer ut i trafikken?

- Jeg tror de aller fleste får rast fra seg på banen, og at det derfor er positivt totalt sett, sier han.