Jeg soler meg i glansen av slike kommentarer, kjenner at jeg vokser litt, svever stolt over bakken med mestringsfølelsen som den reneste jetmotor under føttene. Kommentarene kommer fordi jeg syr. Og fordi folk er uopplyst.
Jeg er altså hobbysyerske. Jeg kjøper stoffer og mønster på innfall og faller langt inni sybobla med jevne mellomrom. Og hver gang jeg eller ungene dukker opp med et nysydd plagg, faller komplimentene tett: Jeg er flink til å sy, jeg er en mesterhusmor som rekker på syingen mellom alt husarbeidet, jeg er fryktelig kreativ. (Mannen har for øvrig ikke mottatt et eneste plagg, til tross for stadige etterlysninger etter en leopardfarget speedo. Det er et ønske jeg ikke kommer til å etterkomme og et plagg jeg mistenker at han egentlig ikke ønsker seg. Jeg mistenker faktisk at han tuller med meg.)
Les også: Jeg blir aldri kona di!
Nå skal jeg opplyse dere litt. Jeg er ikke spesielt flink til å sy. Jeg har sydd bukser med to venstrebein, jeg har sydd en buksedress uten mulighet til påkledning (jeg glemte åpning til kroppen), en haug med skakke og skeive plagg, mye blir aldri fullført. Jeg er ikke kreativ nok til å finne på selv - jeg kjøper mønster med oppskrift. Og det er veldig mange oppskrifter jeg ikke skjønner noe av. Eller misforstår grundig.
Men noen prosjekter blir skikkelig bra. Og dem viser jeg selvsagt frem. Stolt.
Les også: Gaven som suger
Så var det dette med huset og min enestående evne til å sy samtidig som jeg holder hverdagen gående. Dette er overraskende nok en sannhet med modifikasjoner. Heldigvis for ungene mine varer syperiodene mine i forholdsvis kort tid om gangen, som oftest i forbindelse med at far i huset er bortreist. Da skorter det på grønnsaker til middag, grandis is king, svært mye brennes ettersom mor syr innimellom matlagingen. Jeg rydder ingenting - og jeg mener virkelig ingenting - mens jeg syr. Middagsbordet er fylt med sysaker som skyves til side for å gjøre plass til middagen. Gulvet nyttes som klippebord, alt hverdagslig rot ligger urørt. Mor har ikke tid. Mor syr. Og det er ikke alltid resultatet er brukandes til noe som helst.
Men det skjer noe når en svær firkant med tøy blir til et plagg, brukandes eller ikke. Jeg skaper. Det gir overskudd. Rydde kan jeg gjøre resten av tiden. Man rekker ikke på alt, heller!
