Så flytta Adresseavisen til byen, og tilgangen på de stoffene jeg bruker mest ble redusert. Det ble tungvint og ikke minst veldig synlig hver gang jeg gav etter for fristelsen og oppsøkte selgerne likevel. Man liker jo tross alt å pleie sine svakheter i skjul. Og jeg er svak for stoff.
Det var da jeg oppdaget at også stoff er enkelt tilgjengelig på nett. Du trenger ikke Tor-servere eller kunnskap om det mørke nettet og dets irrganger, det er faktisk nok med aldeles vanlig internett. Og der var den; En grenseløs, internasjonal verden full av stoff, et par tastetrykk unna.
Jeg begynte forsiktig. En liten pakke her, en liten rull der. Plutselig innser jeg at jeg er sugd ut i risikabel adferd på nett. Jeg er innpå flere ganger i uka, sikler over sterke stoffer og lettere stoffer, blanke, matte, fargerike, enkle. Og brukerutstyr, må vite. Nåler, tråd, skredderlinjaler, bøker, knapper og tekstiltrykk. Hjelpes, jeg er en junkie.
Heldigvis ligger en (tidvis veldig svak) stemme i bakhodet mitt og minner meg om at lønna også skal dekke huslån, regninger og mat. Må ikke bruke alt på stoff! Dessuten rekker ikke tida til heller, når skal jeg vel rekke å bruke opp alt? Det hoper seg litt opp, det må innrømmes.
Nå er det nok. Jeg har slutta. Jeg skal holde meg unna stoffutsalg på nett. Bare klikke innpå når jeg er tom, og virkelig trenger påfyll. Eller når jeg har en plan og vet akkurat hva jeg trenger. Eller når jeg har veldig god tid.
Forrige uke kom en pakke i posten. En pose full av vidunderlig stoff. Jeg vet at da jeg bestilte denne lille haugen, hadde jeg en klar plan for hver eneste bit. Problemet er bare at idet jeg åpner pakken, og stoffene velter ut, har jeg null formening om hva denne planen var. Neste gang skal jeg skrive den ned. Ja, nei, altså,- det blir jo ingen neste gang. Jeg har jo slutta!
Jeg skal bare klikke «bestill» på en bitte liten, supplerende pakke med en stoffbit jeg strengt tatt bare glemte i siste forsendelse, og som jeg virkelig trenger altså – det er helt sant. Dette hører til forrige bestilling, det er ikke en ny…
Åh, guri, som jeg gleder meg til den kommer i posten.
Les også: Potent bakverk
