Det finnes de som drømmer hele livet om å få tegnet og bygd et hus. Og så har du de som ender opp med å gjøre det ved en ren tilfeldighet. Tone Dalheim tilhører den siste gruppen. Hun hadde i grunnen aldri tenkt på dette med å bygge eget hus. Og gjorde det heller ikke da de ville flytte fra firemannsboligen i Jonsvannsveien i Trondheim rundt tusenårsskiftet og gikk på visninger i området. Men så opplevde de at alle husene de så på ble solgt før visning. Og så gikk de forbi denne superslitne eneboligen som var til salgs.

LES PÅ PLUSS: Se Ida Anettes glamorøse hjem i Klæbu

Det var egentlig på tull da hun sa «vi kjøper dette her, river det og bygger nytt». Men mannen svarte «ja, det gjør vi!». Og så ble det sånn.

– Vi kikket litt i noen huskataloger, men fant ut at det ikke var helt oss. Så vi bestemte oss for å ta sjansen på å få tegnet og bygd noe eget. Dermed kontaktet vi Svein Skibnes. Det er vi veldig glade for nå, forteller Tone.

Plassering på tomta

De leide ut huset de hadde kjøpt på Berg i Trondheim i ett år for å få tid til å planlegge. Det var da de kom med sine skisser og ideer og la dem fram for arkitekt Skibnes. Og det var da han valgte å se helt bort fra disse og heller se på tomtas muligheter.

– Jeg kastet ikke ideen deres med det samme. Men kollega Kai Rune Bakke og jeg kom fort på sporet av noe som var svært forskjellig fra det de hadde sett for seg, forteller Svein Skibnes.

Det gamle huset var plassert midt på den flate delen av tomta, slik det var vanlig å gjøre det i etterkrigstida. Skibnes beskriver hagen rundt som «restarealer». Hovedgrepet han ville ta når han kunne starte med blanke ark, var å legge bebyggelsen mot en skråning i bakkant av tomta. Det lange, smale hovedhuset fungerer på et vis som en støttemur inn mot skråningen. Slik blir det mer flat hage i forkant av bebyggelsen.

Som et kraftig smykke midt foran ligger en asymmetrisk garasje med avrundede hjørner. Den er frittstående i forhold til huset, men de to byggene bindes sammen av taket over inngangspartiet, som blir en bru fra huset til takterrassen på garasjetaket. Det er tilgang til takterrassen både fra kjøkkenet og via en utvendig trapp opp fra hagen.

Fargesetting

– Svein Skibnes hadde laget en modell av dette huset da vi møttes for andre gang. Det var fint, for en modell er lettere å sette seg inn i enn en tegning for oss som ikke er fagfolk. Vi var solgt med det samme. Forslaget hans var midt i blinken. Ikke bare arkitekturen, men også valg av materialer, overflater og farger, sier Tone.

LES PÅ PLUSS: Fargeklatt i blokka

Utvendig regjerer en fargekvartett av skarp gul, mørk brun, rojal impregnert trevirke og grå mur. Fargene hører hjemme på hver sin overflate, på hver sin kledningsprofil. Mørk brun på hovedkroppen, gult på deler av sokkelen og rundt vinduene. Grå puss på baksiden. Impregnert tre på de to delene som ligger langt fram i terrenget: garasjen og hageboden. Med runde former og denne fargen, blir garasjen en organisk del av hagen og binder slik sett hage og hus sammen.

Også innvendig har arkitektene hatt en finger med i spillet. Bjørkefinerplater i taket og på veggene, det forteller huseierne at de aldri ville ha kommet på selv. Pusset mur ville de heller neppe valgt. Nå er det nettopp disse to overflatene, og vinduer fra gulv til tak, stuen består av.

– Vi er rett og slett veldig fornøyde. I de tretten årene som er gått siden vi flyttet inn, har vi ikke forandret på noe. Det ble riktig på første forsøk, fastslår Tone. Det sies at en må bygge tre hus for å bli helt fornøyd. Det stemmer altså ikke i alle tilfeller. Ett var nok for familien Dalheim.

Privat sone og offentlig sone

Huset på Berg er tydelig inndelt i privat og offentlig sone, i den forstand at huset har mye større vinduer og mer av både utsikt og innsyn på stua enn i soveromsfløyen. Midt imellom ligger kjøkkenet, som har store vinduer, men er skjermet fra innsyn på grunn av den store verandaen som ligger i front.

– Takterrassen er et veldig lunt sted, og vi har sol her nesten hele dagen, forteller Tone. Sol har de mye av på stua også, de dagene den gule kula skinner på Trondheim. Utvendige persienner er et «must» for å holde temperaturen nede. Men de fleste dagene er persiennene oppe. For det har seg jo sånn at for lite lys ofte er et større problem enn for mye sol på våre breddegrader.

– Akkurat lyset i huset er noe av det vi er mest fornøyd med, sier Tone og peker på effekten av å få lys inn fra flere sider.

Fra grunnen av

Det var en sjanse å ta den gangen de kjøpte et kondemnabelt hus og rev det.

– Vi brukte all vår tid og alt vi hadde og var på byggeplassen før og etter jobb for å bidra med det vi kunne. Men jeg er utrolig glad for at vi hoppet i det. Vi ser jo at mange bruker en stor del av livet sitt på å pusse opp uten noen gang å bli ferdig. For oss var det mer riktig å bygge fra grunnen av en gang for alle.