- Fra jeg var liten kan jeg huske at jeg likte motbakker. Jeg liker å presse meg, sier Jostein Lund (70).

I høst har han vært forskningskanin ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim sammen med Svein Sørsdal (71). De har trent intervaller tre ganger uker over to måneder.

Etter intens trening økte Josteins maksimal oksygenopptak med nesten 30 prosent, mens Svein kunne vise til en økning på 1,9 prosent. Treningsmengden har vært den samme. Ingen av dem har trent fast før de ble fulgt tett på tredemøllen sammen med forskerne.

Les flere Sprek-saker her

Blir ikke i bedre form

Forskerne er usikre. Er Svein er såkalt non-responder, som ikke vil få bedre O2-opptak uansett hvor mye han trener? Da er han så fall i selskap med rundt 10–15 prosent av befolkningen. Eller kan svaret ligge i begrenset lungekapasitet?

- Jeg synes det er rart. Jeg har hatt sånn utbytte av treningen. Jeg sover bedre om natten og merket hvordan jeg kunne ta i stadig mer på tredemøllen. Uansett har treningen vært viktig for meg, sier Sørsdal.

Og hva med Lund? Merket han allerede i barndommen at han hadde ekstra lett for å få O2-opptaket til værs?

- Fremgangen hans var veldig stor, bemerker masterstudent Kine Andenæs ved NTNU, som har fulgt disse mennene tett i høst.

Arver kondis fra mor og far

- Det er vanskelig å konkludere, men dette er noe en gentest trolig kan gi oss svar på i fremtiden. Allerede i dag er forskere i ferd med å utvikle en test basert på blodprøver som sier noe om dette, sier postdoktor Anja Bye ved NTNU.

50 prosent av kondisjonen arver vi fra mor og far. Et godt O2-opptak er forbundet med god helse. Sjansen for å bli rammet av for hjerte- og karsykdommer og andre livsstilssykdommer blir kraftig redusert med et bra O2-opptak.

Men kondisgener er ikke de eneste som bestemmer hvordan helsen vår blir. Minst 150 gener har betydning for hva vi klarer å prestere fysisk. Andre bestemmer hvordan kroppen reagerer på ulike typer kosthold.

Allerede nå finnes en rekke gentester som kan gi oss en pekepinn på hvordan du bør spise og trene.

- Vi ser bare starten på dette. Å ta en gentest som kan forteller deg hvordan du bør leve for å få en bedre helse blir enklere og billigere for hver dag som går, sier Bye.

LES OGSå: Her er kjendisenes spreke julegavetips

Gentester tusenvis

Hun og kollegene ved Kristian Jebsens Senter for Hjertetrening ved NTNU i Trondheim har gentestet 3500 deltakere fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

- Det er ikke utenkelig at om noen få år vil foreldrene få med seg barnets DNA-sekvens på CD når de drar fra fødeavdelingen slik at det kan legges i journalen for fremtidig medisinsk behandling, sier Bye.

Gentestene blir stadig billigere og kan gjøres raskt, men kvaliteten på testene kan variere. Anja Bye har selv testet sine gener ved å sende en spyttprøve til USA.

- Vi er forskjellige og har ulike behov for trening, mat og behandling. Det skrives mye om «skreddersydd medisin» i fagjournaler for tiden, og dette er helt klart fremtiden. Om noen år vil sannsynligvis legene behandle folk på bakgrunn av deres genprofil og ikke skjære alle over en kam, sier Bye.

Er egnet for sprint

I resultatet fra gentesten hennes står det at muskelfibrene hennes er bedre egnet for sprint enn lange løpeturer. Ifølge testen er hun følsom for koffein. Et kosthold med rundt 30 prosent fett vil ikke gjøre at hun legger på seg.

- Det kjenner jeg meg igjen i. Jeg har alltid kunnet spise mye uten å legge på meg i vesentlig grad. Jeg har aldri vært glad i lange løpeturer og foretrekker i mye større grad intervalltrening, sier Bye.

Selv har hun avstått å få vite om hun har genetisk arvelige sykdommer som Alzheimers og brystkreft. Men hun har fått vite at hun er disponert for en arvelig øyesykdom som bestefaren også har.

- Når det gjelder alvorlige sykdommer du ikke kan gjøre noe med bør folk tenke seg om. Men når det er sagt, så er det ikke mange sykdommer du ikke selv kan bidra til å forebygge, sier Bye.

Hun tror likevel at mye av skepsisen til gentestene henger sammen med at dette ennå er noe nytt.

- De fleste gentestene er ikke annet en risikoberegning på linje med måling av blodtrykk eller en kolesteroltest hos legen, sier Bye.