Politiet i Trondheim fortviler fordi de ikke klarer å stoppe gjengangerne innenfor vinningskriminalitet. De fire mest aktive står registrert med til sammen 1900 lovbrudd i registrene til Trøndelag politidistrikt. Årsaken til at politiet ikke får stoppet mennenes kriminelle «karriere», er at de i rettspsykiatriske vurderinger har blitt erklært strafferettslig utilregnelige.
- Kan ikke la lover ligge
Tidligere i år ble det vedtatt en lovendring som skulle gjøre det mulig å dømme notorisk kriminelle til tvungent psykisk helsevern eller tvungen psykisk omsorg i inntil tre år, selv om lovbruddene ikke omfatter saker av svært grov karakter, som vold og seksuallovbrudd. Men fremdeles har ikke loven trådt i kraft.
- Vi forventer at loven settes i kraft i kraft snarest. Det er Justisdepartementets ansvar. Vi kan ikke vedta lover og la dem ligge i lang tid, sier stortingsrepresentant for Høyre, Hårek Elvenes, til Adresseavisen. Han sitter også i justiskomiteen på Stortinget.
LES LEDER: Bra hvis lovendring kan stoppe vinningsforbrytere
- Trenger behandling
- Dette har vært et merkbart problem i lang tid, og det gjelder flere steder enn bare i Trondheim. Lovendringen ble gjort med tanke på å beskytte lokalsamfunnet mot disse plagsomme gjengangerne. Regjeringen har nå senket terskelen for å kunne dømme utilregnelige til tvungent psykisk helsevern. Før var det bare spesielt alvorlige lovbrudd som begrunnet tvungent psykisk helsevern, men nå skal politiet kunne pågripe utilregnelige personer som begår gjentatt og plagsom kriminalitet, forklarer Elvenes.
Han har full forståelse for at mange synes det er hårreisende at gjengangerne får et frikort til å begå nye kriminelle handlinger mens loven blir effektuert.
- Vi gjør dette for å imøtekomme politiet og lokalbefolkningens frustrasjon. Det vil også bidra til at politiet ikke trenger å bruke tid og ressurser på gjentatt plagsom kriminalitet. Også er det også av hensyn til gjerningspersonene selv. Disse trenger behandling, og på denne måten får de dette raskt, sier Elvenes.
- Her må man bare sørge for at kapasiteten kommer på plass, og snakke med de ulike etatene og institusjonene som blir berørt av dette. Når Stortinget vedtar en lov, så skal den også iverksettes, understreker Elvenes.
Han lover at han vil følge opp og forsøke å få fortgang i prosessen.
Etter fem år som kriminell uten å bli dømt, kan «Roy» snart straffes
- Frykter alvorlig skade
Han får støtte av kollega i justiskomiteen, Jorodd Asphjell, som representerer Arbeiderpartiet.
- Min umiddelbare reaksjon er at slik kan vi ikke ha det. Vi må sørge for at vi har en lovanvendelse som gir innbyggerne trygghet og at «notoriske» forbrytere blir tatt hånd om, sier han.
- Det ene er at de må sone den straffen som dette medfører, og det andre er at vi som samfunn skal kunne gi de god og adekvat behandling, slik at de kommer ut av den kriminelle løpebane, understreker Asphjell.
Parti- og justiskomité-kollega Kari Henriksen frykter konsekvensen av at gjengangerne ikke blir fulgt opp.
- For hver dag som går, øker risikoen for at denne type kriminalitet skader andre alvorlig. Det er bekymringsfullt. I tillegg er det dyrt for samfunnet, understreker hun.
Hun mener at justisminister Anders Anundsen må på banen.
- Jeg forventer at justisministeren klargjør årsakene til at bestemmelsene ennå ikke er satt ut i live, og sørger for å få fortgang i saken, slik at lovendringen kan tre i kraft så raskt som mulig, sier Henriksen.
Føler seg maktesløs mot notorisk kriminell
- Reiser praktiske spørsmål
statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Ove Vanebo, forstår at politikerne ønsker en rask ikraftsetting av lovendringene om strafferettslige særreaksjoner.
- Det har lenge vært kjent at en liten gruppe personer begår klart samfunnsskadelig kriminalitet uten at samfunnet har mulighet til å møte slike lovbrudd med noen reaksjon. Derfor foreslo regjeringen å utvide virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene, slik at personer som er strafferettslig utilregnelige og som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, skal kunne idømmes tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Det å finne løsninger for denne gruppen lovbrytere reiser imidlertid en del praktiske spørsmål, understreker han.
Håper på 1. oktober
Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet for å legge til rette for ikraftsetting av lovendringen. Det er ikke uvanlig med ikraftsetting av lovendringer ved nærmeste årsskifte, altså 1. januar 2017.
- Det er imidlertid viktig for oss så snart som mulig å skape et system som kan håndtere disse personene på en måte som gir en akseptabel grad av samfunnsbeskyttelse, samtidig som hensynet til lovbryterne ivaretas. Vi tar derfor sikte på ikraftsetting i løpet av høsten 2016, fortrinnsvis allerede 1. oktober, sier han.