Sammen med samboer Alexander Evensen slo Line til og kjøpte rekkehusleilighet da Krokuslia i Buvika ble utbygd. Passe stort og med fin beliggenhet ved sjøen og kornsiloene. Og til en pris som unge, nyetablerte boligkjøpere kan greie.

LES PÅ PLUSS: Se Ida Anettes glamorøse hjem i Klæbu

De flyttet inn før jul. Når Line tenker tilbake på de innredningsvalgene hun har tatt det siste halvåret, kan hun peke på to hovedutfordringer. Den ene er ønsket om å ha et hjem som ikke er likt alle andres – selv om de bor i et rekkehusområde med mange identiske leiligheter. Det andre er lyset.

– De store vinduene på stua er nordvendt, og det gjør at vi får inn et litt kaldt lys. Jeg har jobbet bevisst for å sørge for at hjemmet vårt allikevel er et lunt sted, forteller Line.

Kjempet for andre løsninger

Grepene hun har tatt, dreier seg både om farger og materialvalg. Varme, duse farger på fondveggen. Sofa i stoff, ikke skinn. Belysning med varmt lys. Alt dette bidrar til lunhet på stua.

– Egentlig ville jeg ha tapet på alle veggene. Men det kostet utrolig mye ekstra å få lagt gips i stedet for MDF-plater, så vi måtte greie oss med denne ene, forteller Line. Som ung huskjøper har hun opplevd å måtte kjempe hardt for å få gjennomslag for sine ønsker om endringer.

– Vi fikk for eksempel beskjed om at det ikke var mulig å bygge med vegghengt do. Da jeg protesterte på dette, opplyste de at vegghengt do var på vei ut, fordi det hadde vært så mye problemer med veggkassettene.

Line ga seg ikke og dro til rørleggerforretninger for å spørre om råd. Der fikk hun bekreftet sin mistanke om at det nok helst var viljen som manglet hos utbygger. Etter mye om og men ble det vegghengt do i nummer 13. Veggboksen som måtte bygges for å skjule sisterna er blitt et vakkert element på badet, med hylle til pynt og nisjer til både dopapir og -børste, sjampo, såpe og det man ellers måtte trenge på badet.

– Det er mange cowboyer i byggebransjen. Mitt råd til andre unge er å holde på sitt hvis de mener at de har en god idé. Og å ha all kommunikasjon på mail. Muntlige avtaler er for lite forpliktende.

Kreativ og selvhjulpen

Line og Alexander har altså fått gjort noen end-ringer på selve bygget. Men den enkleste måten å få et hjem med særpreg på, er å ha spesielle møbler.

– Ikeamøbler i et ferdighus, det ville blitt helt krise for meg. Jeg er veldig opptatt av at hjemmet vårt skal ha personlighet, sier Line.

Derfor har hun mikset arv, nye innkjøp, redesign og såkalte diy-prosjekter – do it yourself.

Line er arvelig belastet. Moren Eva Isachsen er interiørarkitekt og er også på besøk når Hjem kommer til Buvika.

– Line er veldig kreativ. Hun har forresten malt nesten alle bildene på veggene her selv, og så lager hun mye fint, for eksempel dette diy-speilet, forteller hun.

Line ler litt bekjedent. Jo, hun har stor skapertrang. Og speilrammen har hun laget ved å spraymale og lime sammen plastskjeer. Hun må alltid ha noen prosjekter på gang. Ett av de største hun har hatt i rekkehuset i Buvika, er oppussingen av spisestua.

LES PÅ PLUSS: Fargeklatt i blokka

Oldemors gamle spisestuemøbler hadde stått i mors garasje på Nardo en god stund da Line bestemte seg for å gi dem et nytt liv. De var hvite, med slitt stofftrekk. Nå er fargen blå. Og stolene har fått nytt setetrekk.

– Jeg har supplert med noen moderne, gjennomsiktige stoler og en tøff Kartell-lampe over bordet, for at det ikke skal bli gammel-dame-stil. Men så fulgte det med en haug med gamle duker, og dem er jeg glad i å bruke. Så det blir litt stilmiks, altså.

Line elsker å dekke bordet til fest. Hun har dekket nå også, med vaskekluter, roser og et knippe stoffbånd. Noen heldige venner får komme på rekefest til kvelds – når et bord først er dekket, må det jo brukes.

Viktig å si nei takk

Spisebordet er rundt, eller ellipseformet, når det er trukket ut. Disse formene har Line valgt å ta igjen i lampen over trapp og i det tidligere nevnte solspeilet. Det gjelder å lage en sammenheng i den varierte farge- og materialbruken.

En gammel koffert her, en margarinkasse der. Nyinnkjøpte tv-benkkasser og oldemors rosespeil som lysfat på et stilrent, moderne salongbord.

– Jeg tenker at det er fint å ta vare på en del gamle ting og plukke med seg skatter der man har mulighet. Men det er viktig å ikke si ja takk til alt velmenende slektninger vil gi deg når du er ung og nyinnflyttet. Er du glad i gamle ting, kan det fort bli altfor mye, fastslår Line.

Selv prøver hun å ha som rettesnor at det meste skal være i bruk. Kofferten på stua er riktignok dekorativ, men den er også oppbevaringsplassen til yogamatten hennes. Margarinkassen på kjøkkenet er en samlekasse for krydderplanter og andre spiselige vekster.

Og så må noe få være bare til pynt. Som lampeskjermen hun fant på en låve i Folldal. Skjønt, den gjør jo nytte den også, i sin moderne lampefot. Og ingen har maken.

– Jeg elsker å ha ting som ingen andre har, smiler den unge huseieren i Buvika.