Kunstneren Solvor Leistad (60) betrakter eiendommen på Nedre Bakklandet 39 ikke bare som sitt fremste kunstverk, men som selve livsverket. Nå selger hun huset med den vakre og rikholdige hagen – et sted som for mange er forbundet med både sommerkonserter og gallerivirksomhet.
Se bildegalleri i toppen av saken.
Da Leistad la ut salgsannonsen på Facebook tirsdag, skrev hun at å selge eiendommen er «som å rive ut en bit av hjertet mitt». Men selv om hun ser på seg selv som impulsiv, forteller hun at beslutningen har ligget og ulmet lenge. Leistad sliter med kronisk sykdom, og særlig astmaen har vært utslagsgivende.
- Norsk vinter med kulde og svevestøv gjør meg veldig syk, og i måneder i strekk er jeg så dårlig at jeg må ta pause hver gang jeg går trapper. På det verste får jeg lyst til å grine, jeg er jo hyperaktiv og hodet vil – men ikke kroppen, selv om jeg går rundt og later som jeg er frisk, forteller hun.
- Tung, men riktig avgjørelse
I sin første sesong som alderspensjonist, dro Leistad, kjæresten Jan Grønningsæter og storpuddelen Ludo til Portugal.
- Et godt klima for meg, salt og frisk atlanterhavsluft med duften av pinje- og eukalyptustrær, forteller Leistad, som ble merkbart sykere så snart hun kom hjem. Hun liker heller ikke å reise fra huset på Bakklandet i flere måneder av gangen, med konstant bekymring for brann og innbrudd.
- Jeg måtte innse at det ble for mye. Samtidig har avgjørelsen vært et slags mareritt, jeg ser alt jeg har gjort, de gode fargene og den unike atmosfæren. Å sitte i lysthuset øverst i hagen om kvelden er et eventyr i seg selv. Skal jeg ikke bo her lenger? Avgjørelsen har vært forferdelig tung, men den er riktig. De rundt meg ser det samme og støtter meg, sier hun.
Trondheims lille Danmark
Lite penger, mye kreativitet
Da hun kjøpte huset for 14 år siden, var det en kondemnabel rønne. Hun betalte 1,8 millioner, stort sett på grunn av tomta, og måtte starte så å si på bar bakke. Når hun nå selger, er prisantydningen på 8 millioner kroner.
- Huset var i elendig forfatning, de første snekkerne som var oppe på det råtne taket mente vi ikke hadde noe hus. Skapet gikk gjennom stuegulvet da vi flyttet det inn, forteller hun.
- Jeg har aldri hatt penger, men nok av kreativitet, fargesans og arbeidslyst, mener hun. Bortsett fra rørlegger- og elektrikerarbeid, har hun gjort det aller meste selv.
- Jeg er blitt en habil snekker! Jeg har byggfag fra yrkesskole, og oppdaget at mye av hemmeligheten ligger i godt verktøy, forteller hun.
Populært konsertsted
Etter at en jazzstudent fikk oppleve hagen og foreslo konserter der, er det blitt tradisjon med årlige sommerkonserter i Leistads hage, fortrinnsvis med jazz- eller klassisk repertoar og de siste årene i samarbeid med Kammermusikkfestivalen.
- Vi skal ha en femte og siste konsert i august med toppmusikere – det blir vakkert og passende, sier Leistad om en konsertvirksomhet som har vært ren idealisme fra hennes side. Stellet på forhånd og ryddingen etterpå har tatt på. Hun har tidligere også hatt åpen besøkshage og galleri, og tatt imot et jevnt sig av besøkende.
VIDEO: #Mitt_uterom i Solvors hage på Bakklandet
- Jeg har jo blitt litt sosialkurator, kan du si. Det har vært koselig, men det har spist krefter. Det har jeg kanskje ikke innsett selv, men i fjor så de rundt meg at det var nok. «Nå går jeg og skrur ned skiltene», sa Jan i fjor. Det var egentlig en lettelse.
Uten hage for første gang
Etter hvert flytter Leistad til splitter ny leilighet i Ringve Park, mens vinterhalvåret vil bli tilbrakt i Portugal med kjæreste og hund – og da i bobil for frihetsfølelsen. For første gang i sitt snart 61-årige liv skal hun bo uten hage.
- Jeg er helt avhengig av å holde på med blomster, og jeg har hatt panikkangst om natta. Hva er det jeg gjør? Men det ligger nær Ringve botaniske hage, Ladestien og sjøen, det blir mye natur og det er kanskje vel så viktig som en hage. Så får jeg en terrasse på 34 kvadratmeter der jeg kan boltre meg, sier Leistad, som allerede er full av ideer for hvordan den nye boligen skal se ut.
- Hovedsaken er at det må være ærlig – det gjelder både for hus, mat og folk. Og sitrongult blir hovedfargen! Det koker så mye i hodet at jeg trenger kjølige farger. Om fargene i et rom blir feil, blir jeg fysisk uvel, hevder kunstneren.
Boligen bugner av egen og andres kunst, det blir ikke plass til alt på flytelasset. Leistad har ikke holdt galleriet åpent det siste året, men åpner det igjen i sommer i håp om å få solgt en del av kunsten i huset og skulpturene i hagen.
- Hvem er drømmekjøperen?
- Det hadde vært flott med noen som tok opp arven på et vis, slik at det fortsatt vil være en form for kulturell aktivitet her. Men de må få sette sitt eget preg på det, når jeg flytter selv har jeg ikke lyst til å sitte i noen andres museum, sier hun.
- Så hadde det vært fint om det er noen som liker hagearbeid. Jeg har laget all jorda selv av kompost, så her finnes ikke rotugress, reklamerer hun. Samtidig innrømmer hun at det er øyeblikk der hun ønsker at det kommer en utbygger som gjør noe helt annet.
- Det skal uansett bli artig å se hvordan det blir. Kanskje blir det godt å tenke på at det ikke er jeg som trenger å klatre opp og skifte takstein! Folk er generelt altfor redde for forandring og for å ta klare valg. All endring har en gevinst, heldigvis har jeg alltid vært sånn at jeg fokuserer på gevinsten, på det nye jeg kan skape.