I familier med mor og far høye stillinger og lange arbeidsdager bruker mange en au pair for å hjelpe til med husarbeid og barnepass.

Men hvordan påvirker det barn at mor eller far er mye borte i de første leveårene? Ifølge barnepsykologer er det ikke nødvendigvis uproblematisk å la småbarn tilbringe mye tid med au pairer, skriver Aftenposten.no.

– Mor bør holde seg til normal arbeidsdag

Barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen forklarer at babyer og små barn setter voksenpersoner i et hierarki. Barnet knytter seg først og sterkest til én, så utvider de med flere i løpet av småbarnstiden.

Barnets «hovedtilknytningsperson» er så og si alltid den personen som har vært mest til stede i barnets første halve leveår - som oftest barnets mor.

– Dette er jo veldig politisk ukorrekt, men de neste 3-4 årene vil det være denne personen de savner mest hvis hun/han er borte. Det er hovedtilknytningspersonen de uvilkårlig ønsker å være hos når de slår seg eller blir skremt, sier Gerhardsen.

Derfor er det ikke ubegrenset hvor lenge en mor i løpet av en dag bør være borte fra småbarna sine. Det anbefales at mor holder seg til vanlig arbeidsdag, forteller Gerhardsen.

– Det er ikke bra for en ettåring å ha en hovedtilknytningsperson som er veldig mye borte. 10-12 timer uten mor daglig, er for mye.

Som en kjæreste du aldri ser

Gerhardsen sier at gjentatte langvarige fravær av mor kan gjøre et barn utrygt.

– Foreldre kan ikke tenke at alt er bra fordi barnet virker fornøyd når man kommer hjem. Man vet jo ikke hvordan barnet har det resten av dagen. Effektene av utrygg tilknytning er det ikke sikkert man ser før langt opp i skolealder.

Resultatet kan være at barna blir selvstendige på en forstrukket måte, blir sta på at de skal greie seg selv, eller får vanskeligheter med å søke kontakt når de er lei seg.

– Det blir litt som å ha en kjæreste som alltid er utilgjengelig. Du gir opp å søke etter vedkommende når du trenger trøst eller nærhet, du innser du må klare deg alene, eller finner deg en annen. For barnets vedkommende blir det au pairen.

– Men dette handler mer om fravær av tilknytningspersoner enn om å vokse opp med en au pair, understreker Gerhardsen.

Anbefaler å holde seg til én

Videre forklarer hun at en au pair som bor i huset, blir som et ekstra familiemedlem. Parallelt med at barna savner moren sin, knytter de seg sterkt til au pairen.

– Det er ikke mange timer små barn er våkne utenom barnehagetid. Hvis våkentiden hovedsakelig tilbringes sammen med en au pair, knytter de seg til henne. Derfor er det også viktig, særlig for barn under tre år, at familien holder seg til én au pair. Jo mer au pairen er alene med barnet, jo viktigere er det at kontakten ikke brytes. Men enda viktigere er det at au pairen er varm og kjærlig, sier Gerhardsen.

Til slutt peker hun på at det å benytte seg av en au pair, kan være en fin ordning for å få roligere morgener og ettermiddager, men ikke for å kunne jobbe 12 timer om dagen.

Hjernebygging

Også Magne Raundalen er barnepsykolog og forfatter. Han er opptatt av hva hjerneforskningen sier om barnets utvikling.

Hjernen blir bygget av erfaring. Som barnepsykolog er det viktig å tenke på hva man ønsker å gi barnet, sier Raundalen, og stiller seg selv et spørsmål:

Tar vi sjansen på at en au pair bygger det mest dyrebare vi har, nemlig hjernen?

– Au pairer er ofte veldig unge mennesker med begrenset livserfaring og innsikt. Det å la dem ta vare på barna, er et eksperiment. Det kan selvsagt gå aldeles utmerket å kombinere ulike omsorgspersoner, men spørsmålet er hva vi berøver barna, sier Raundalen.

Språk er en utfordring

Han mener videre at foreldre, ved å la en au pair tilbringe mye tid med barna, står i fare for at barna ikke påføres den stimuleringen man ønsker. Raundalen bruker sitt eget begrep «påførte goder» for å forklare nærmere.

– Påførte goder er ganske enkelt de godene vi påfører barna våre. Det dreier seg om hvilke natur- og kulturopplevelser vi ønsker at de skal få, hvilke erfaringer vi vil gi dem, hva vi ønsker å lære dem. I hvilken grad kan en administrerende au pair påføre barna disse godene, spør Raundalen.

Både han og Gerhardsen peker i tillegg på at språkutvikling er en utfordring for barn som har mye kontakt med au pair.

– I dagliglivet henvender barn seg mer til foreldre enn til andre rundt dem. Det er veldig viktig for språket at de har personer rundt dem som de kan henvende seg til. Barn snakker generelt altfor lite med voksne, sier Raundalen.

– Vanskelig med karrière uten au pair

Videre mener han at slik arbeidslivet er organisert i Norge i dag, er det vanskelig for mange å komme utenom bruk av au pair.

– I Norge er det en veldig avstand mellom familie og arbeidsplass. Flere arbeidsplasser bør bli mer barnevennlige, og samtidig tilrettelegge for fleksible løsninger så ansatte kan jobbe mer hjemmefra. Fordi dette er politisk forsømt i Norge, er det mange som ikke kommer seg videre i karrièren uten au pair, sier han.

Videre peker Raundalen på at barn trenger forutsigbarhet: En au pair kan løse det praktiske, men ikke mer.

– Bruk av au pair nærmer seg den perfekte ordning – hvis man da ser bort fra alt som går på utvikling av barnets hjerne, sier Raundalen.

– De fleste tåler det godt

Stein Erik Ulvund er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og forfatter av flere bøker om barneoppdragelse. Han sier det ikke finnes noen fasitsvar på hva som er best for et barn.

- Hvis man bruker samme au pair over lang tid og barna stoler på denne, trenger ikke en slik ordning å gå utover barna. Det kommer helt an på au pairen. Det kan gå bra og det kan gå dårlig. Når barn har dannet en stabil tilknytning til foreldrene sine, tåler de fleste godt å bli passet av en au pair på dagtid. Dersom familier får det til å fungere, må det derfor være greit å bruke au pair. Samtidig kan det at en au pair tar seg av husarbeidet, frigjøre tid som foreldrene kan tilbringe med barna, sier Ulvund.

– Barn tåler litt prøving og feiling. Når foreldrene først er hjemme, er det viktig at de er til stede for barna og ikke hele tiden sjekker mobilen. Teknologien gjør det mulig å jobbe fleksibelt, slik at deler av arbeidet kan gjøres etter at barna har lagt seg.

Hvert barn er unikt

Ulvund understreker videre at barn er veldig forskjellige. Noen tåler mye, andre tåler nesten ingenting.

– Derfor finnes det ingen standardsvar på disse spørsmålene. Hvert barn er unikt. Jeg har stor tiltro til at foreldre kan bedømme dette selv. Sannheten er at de aller fleste foreldre er gode nok, sier Ulvund.