Det viser en gjennomgang Aftenposten har foretatt av de 30 premiereklare kinofilmene i 2016. Kun seks av regissørene bak årets norske filmer er kvinner, og det nøyaktig samme tallet gjelder for produsenter. Noe bedre er situasjonen på manussiden: Ti kvinnelige manusforfattere sikrer 33,3 prosents andel. Fasiten for 2016 blir dermed 24,4 prosent kvinner.

Kvinneandelen har ikke vært lavere siden 2008 da 15 prosent av regissører, produsenter og manusforfattere bak norske filmer var kvinner.

Stortingspolitikere har vedtatt at det skal være minst 40 prosent kvinner foran og bak kameraet i Norsk film. «Forslaget er et alvorlig inngrep i prinsippet om at makthaverne skal ha en armlengdes avstand til kulturen. Kulturen skal være fri», mener Merethe B. Ranum. Les innlegget her. (PLUSS)

Med to manus, for spillefilmen Børning 2 og en dokumentar om sjakkesset Magnus Carlsen, er Linn-Jeanethe Kyed den blant kollegene som gjør mest for å holde kvinneandelen oppe. Hun er også i gang med å skrive manus for en stor, dansk spillefilm som kommer neste år, skriver Aftenposten.

– Jeg er veldig overrasket over at det er så få kvinner i årets filmprosjekter. Jeg ante virkelig ikke at situasjonen var så ille, sier Kyed.

Stortinget vedtok før jul at det skal være en kvinneandel på 40 prosent i nøkkelposisjoner i norske filmer.

Inga Ibsdotter Lilleaas og Hallvard Holmen i «Kvinner i for store herreskjorter». Lilleaas ble nominert til Amandrapris for beste kvinnelige skuespiller i 2015. Foto: Motlys/ Norsk filmdistrubisjon