Hvem som så Lian Neeson i hans kanskje største og viktigste filmrolle som Oskar Schindler i Steven Spielbergs «Schindlers liste» i 1993, skulle trodd at den solide, litt forfinede nordirske skuespilleren skulle bli en ledende actionfigur på film etter at han fylte 60?

Etter at han spilte pensjonert CIA-agent som henter fram de styggeste triksene i boka etter at datteren blir kidnappet i Europa, i 2008s mest overraskende storsuksess «Taken», har Neeson blitt selve bildet på den moderne, voksne actionhelten: En mann som smertefullt erfarer at kvalitetstid med ungene kun kan kjøpes med vold og drap mot dem som truer dem.

Foruten de to langt svakere oppfølgerne til «Taken» har mannen som en gang spilte i filmer som «Love Actually»(2003), «Kinesy»(2004) og «The Mission»(1986) de siste åra slått seg fram og andre til blods i «The A-Team», «The Next Three Days», «Ukjent I.D», «The Grey», «NonStop» og «A Walk Among The Tombstones».

Påfallende nok er det europeiske filmskapere som har gjort Neeson til tidstypisk amerikansk actionhelt av i dag. «Taken» var faktisk en fransk produksjon, skrevet av Luc Besson, regissert av Pierre Morel. «Run All Night» er den tredje actionthrilleren med Neeson av spanske Jaume Collet-Serra. Den kan sees som en slags oppsummering av alle actionrollene til Neeson etter «Taken».

«Run All Night» er en film og en historie av en type som har blitt fortalt til de fleste tider. Derfor er det tidstypiske ved den vel så interessant som det tidløse. Kjernehistorien er to sterke menn og gamle mafiavenner som havner på kant med hverandre, da sønnen til den ene blir drept, og sønnen til den andre får skylda. I stedet for å ofre sin sønn, for å bli skuls, prøver Liam Neeson å redde ham.

Det kunne vært et gresk drama eller en hardkokt amerikansk B-film fra 50-tallet. Som en kompetent B-film av i dag, er filmen bedre på stil, action og maskuline tryner på menneskejakt enn raffinement og indre drama. Liam Neeson som forfylla, foraktet eks-yrkesmorder i desperat forsøk på å bli en farsfigur for sin sønn er filmens motor.

Den visuelle innrammingen av en farlig storby hvor ingen vil Neeson vel, er filmens største styrke. Dessuten vinner et klisjéfylt drama på at sterke 80-tallstryner som Ed Harris og Vincent D'Onorfio befolker historien og matcher Neeson. Kvinnenes rolle er å gjemme barna for menn med våpen. Av de yngre skuespillerne gjør svenske Joel Kinnaman en ok jobb som Neesons sønn.

«Run All Night» utspiller seg i løpet av et døgns tid. Den spiller godt på New York og Liam Neeson. Moralen er at en dårlig far kan rette opp litt av inntrykket, hvis han trår til som drapsmaskin når det trengs. Veldig god film er det ikke, men som thriller er den ok og som tidsbilde ganske interessant. Skal du først se film hvor Liam Neeson dreper for ungene sine, er denne av de litt bedre.

Fedre og sønner: Svenske Joel Kinnaman spiller sønnen, som ser litt ambivalent ut til å få selskap av faren (Liam Neeson) på t-banen i New York i «Run All Night». Foto: Myles Aronowitz