– På konsert er det ikke vi som skal takke publikum, det er de som skal takke oss, slår trondheimsbandet Short Skirts fast.

De slapp nylig singelen «Long John», tredje låt ut fra surfpunk-bandets kommende debutalbum. Den mest «ufarlige» låten deres til nå, med hooks og popkvaliteter, noe som har gjort den omdiskutert innad.

– Det er en viss popfrykt i bandet. Var den litt for streit? Så vi gjorde den litt mer utilgjengelig, jobbet mot den i studio og fant en middelvei med en rar gitarsolo. Så er vi sikre på at den ikke blir listet på radio, flirer bandet, som bortsett fra vokalist Espen (på sydentur) er samlet i bokollektivet der tre av dem holder hus.

– Dette kan alle gjøre

Et klassisk kompisband, alle født i 1990, og der de har lært seg å spille sammen. Gitarist Håvard kunne for eksempel ikke spille gitar da han startet.

– Vi så en dokumentar om den nye bølgen garasjerockband og tenkte: «Dette ser jo sykt lett ut, dette kan alle gjøre». Så gjorde vi det! I filmen er det ingen av bandene som kan spille, det er kun attitude. Noe som er viktig for oss også, det handler like mye om energi som om musikken i seg selv. Det er altfor mange selvhøytidelige folk som spiller i band, slår de fast.

Følg Adressa musikk på Facebook

Short Skirts har hatt god medvind i sin bare to år gamle levetid. De har opparbeidet seg et solid liverykte som et av de mest spennende rockebandene i byen, fått oppmerksomhet i nisjemiljøer i USA og har et debutalbum liggende som bare venter på å komme ut i august. Men veien opp går ikke via publikumsfrieri.

– Går du på konsert med oss, får du ikke et band som skåler med publikum eller ber deg trekke framover og klappe i hendene. Alt skal være så forbaska jovialt i dag - vi gjør noe annet, mener bandet.

Blodet fosset

De passer på å forsikre om at de setter pris på publikummet sitt. Bare ikke forvent smisking under konsertene.

– Det skal være rebelsk. Sånn sett er vi heldige som har Espen som frontfigur - han er et skikkelig wildcard, noe som gjør konsertene uforutsigbare, også for oss i bandet.

– Da vi spilte på Pstereo hørte jeg bare at det smalt, så snur jeg meg og ser Espen, vill i blikket, med blod fossende ned fra panna. Da hadde han knust ei ølflaske i ansiktet. Men han koser seg altså, han blir bare sykt gira, smiler Per.

– Å ha en frontfigur som gjør folk litt ubekvemme, er utelukkende positivt.

Ikke 60-tallskopi

Short Skirts' debutalbum var ferdig allerede i september i fjor, og ble spilt inni Taakeheimen Lydrike i Oslo med Milton von Krogh som produsent.

– Han spiller i Pirate Love, et band vi liker. Vi sendte ham ei låt, men det viste seg at han hadde hørt alt vi hadde spilt inn, han hadde oppsøkt det på eget initiativ. Det har vært artig å jobbe med ham, han har satt sterkt preg på uttrykket vårt og endret det en god del, sier bandet.

De hadde en tanke om at Krogh skulle være produsent, ikke bare tekniker, og er svært godt fornøyd med hvordan han har klart å forme bandets lydbilde.

– Milton sa til oss at dersom vi hadde tenkt å drive med en ren kopi av 60-tallsrock, så var han ikke interessert. Vi har bevart de samme impulsene, men skapt et nytt sound, mener de.

Vurderer Oslo

For den utålmodige er albumet allerede sluppet på kassett, på det amerikanske kassettselskapet Wiener Records, et datterselskap av Burger Records, bandets favorittselskap når det gjelder garasjerock. Vinylen kommer i august på Hakaslepp Records, startet av gjengen i Oslo Ess. Også booking- og promoselskap ligger i Oslo.

– Er det tilfeldig?

– Ja egentlig, det er ikke mer mystisk enn at vi har gått dit interessen har vært. Det er naturlig å jobbe med dem som viser engasjement for det du gjør, mener bandet.

De bedyrer at de alltid vil være et trondheimsband, men utelukker ikke at det kan bli aktuelt å flytte til hovedstaden.

– Vi ser det an. På ett vis er alt lettere i Oslo, samtidig er det lettere å forsvinne i mengden. Kanskje gir vi det en sjanse, utsetter å få oss fast jobb et par år, og ser hvor langt det bærer. Vi har god tid, Turboneger holdt på i nesten ti år før det virkelig tok av, minner de om.

– Det tar den tiden det tar. Vi har stayerevne!