Jeg satt ved siden av ei dame med grønne fingre på flyet på vei hjem fra Kristiansand. Hun bladde i et magasin som jeg ikke visste fantes. I stedet for trykksverte var det nesten så sidene duftet roser og pioner. Vi var enige om at det var krevende tider for vakre trønderhager. Skulle det bli noe fres over frodigheten utendørs, var vi enige om at den viktigste kapitalen du må legge ned er tid.
Lørdag for to uker siden var det sammenhengende oppholdsvær i så mange timer at jeg kastet meg rundt for å klippe plenen. Plen og plen, fru Blom. Å kalle det løvetanneng er vel mer treffende. Her var det bare å gå drastisk til verks. Jeg kjente smådråper fra himmelen, men skydekket var såpass gjennomsiktig at jeg tok sjansen. Det var bare å fylle opp tanken og vekke klipperen fra vinterdvalen. Jeg hadde ingen tid å miste.
Mens jeg gikk rundt på det som etterhvert lignet mer og mer på en plen, innså jeg at dette var et forsømmelsens rom. Jeg liker å tro at jeg sjefen i huset, men når det gjelder uterommet, har lederskapet vært ikkeeksisterende. Og når jeg sjefen er borte, har ugresset fest. La meg si det sånn, i hagen vår har det vært riktig så festlig.
Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne å luke, så jeg kalte inn til lukedugnad påfølgende tirsdag etter å ha sjekket værvarselet på yr. Vi kjøpte nye hansker og redskap til å ta ugrasset med rota. Jeg og pappa pensjonist. Ektemannen beordret jeg til andre oppgaver etter at han lekte supermann med den elektriske kantklipperen og maltrakterte en stakkars liten busk som nesten var kvalt under gatas høyeste gress. Jeg spurte:
– Har ikke du noen vinterdekk å vaske og sette bort, kjære? Eller en trapp å snekre?
Han nikket og stakk, og jeg kunne fortsette lukingen i fred og ro. Og der, bak det lange gresset det grønne, så jeg den. Min venn klematisen som ble satt ned i høst. Den som jeg har fått tips om at vil strekke seg etter sola og slynge seg oppover hvis den får sjansen. Det har den tydeligvis fått, og det gir meg håpet tilbake. For blant ugress vokser det små perler. Små, blå klokker kan farge en grå støttemur av gabioner.
Jeg kan ikke love klematisen varme sommerdager, men litt mer omsorg og en ugressfri sone skal den få.
Kos, kos, kost...
Gråværsmedisin
Fin fredag for en takk
Den lille sorte
anne-marit.dahl@adresseavisen.no