Jeg har snart fullført ti år med skole. Det er ti år fylt med minner. Da jeg startet på ungdomsskolen dro hele skolen på skidag i Vassfjellet. Det var trolig siste gang. Det er i hvert fall det vi får høre nå, fordi trondheimsskolen er satt i sparemodus.
Den norske skolen er basert på gratisprinsippet, skolen skal være gratis. Derfor trenger skolene penger, nok penger, for at vi skal slippe å sitte stille hele skoledager, uke etter uke. Ved å gi skolene mindre penger, mener jeg at kommunen slutter å satse på de unge.
Vi skal gjennom ti år med skole, i et skolesystem som ikke passer for alle. Da tror jeg det er viktig at kommunen og skoleledelsen kan og vil prioritere «annerledesdager» som skidager i Bymarka eller skileiken, og dette koster selvfølgelig penger for skolene.
Slik samfunnet er i dag vil ikke alle greie å komme seg gjennom en skolegang der vi kun sitter i ro. Vi må få lov til å dra ut og leke, også når vi er tenåringer. Det er selvfølgelig mulig å dra ned i fjæra eller opp i marka helt gratis, men det er noe eget med turer som det er mulig å legge litt mer midler og innsats i.
Jeg synes det er trist å høre om lærernes kamp om å få til en overnattingstur litt lengre vekk en Estenstadmarka. Det er ikke fordi ledelsen ikke vil at vi skal få lov til å dra på tur, det er en kamp om hva pengene skal brukes til.
Skal vi få nye skolebøker og bibliotek, eller skal pengene brukes til å unne oss elever noen flere minner enn kun lesing og lytting? Som lærerne våre også påpeker så lærer vi noe av å sette opp et telt for å sove i eller å lage mat på et bål også.
Vi får helt unike erfaringer på en skidag i Bymarka. Disse turene skaper et helt annet sosialt miljø. På tur får vi elever snakke med hverandre og lærerne på en helt annen måte enn vi får gjort i klasserommet.
Overforbruk i skolen, hva betyr det?
I løpet av ti år har jeg fått dra på slalåm i Vassfjellet, leirskole på Dovre, tur til Falstad, skidager i skileiken, overnatting i Malvikmarka. Jeg har også fått gå et par runder på kino og teater.
Da vi var på Falstad fikk vi lære om hvordan de levde i arbeidsleiren og fikk muligheten til å se det med våre egne øyne, ikke bare et bilde på tavlen. Ved å dra på leirskole fikk vi lære å lage nødbivuakk og om å kle oss riktig for kalde vinterdager. Vi fikk også lære hvor mye det egentlig bor i oss.
Mye av det samme erfarte vi på overnatting i Malvikmarka, men nesten viktigst av alt: Vi fikk minner og opplevelser som vi ikke hadde fått i klasserommet.
Dette er opplevelser jeg unner andre å få, opplevelser jeg håper Trondheim kommune klarer å se viktigheten av.
Jeg går ut av grunnskolen om noen måneder. Om noen spør meg hva jeg husker best, vil ikke svaret være den ene samfunnsfagtimen eller den ene naturfagstimen. Det kommer til å være den turen opp i Malvikmarka eller slalåmdagen i 8. klasse, eller overnattingsturen lærerne fikk kranglet seg til at vi skulle få nå til våren.
Til tross for hyggelige timer i klasserommet og turer ned til Rotvollfjæra, så er det noe spesielt med den følelsen du får når du endelig får fyr på bålet. Det er noe eget med de opplevelsene som dessverre koster litt, men som lager helt fantastiske opplevelser.
Trondheim kommune, vær så snill å la de andre elevene i grunnskolen få de samme opplevelsene som meg, la skolene få det de trenger så andre elever også får dra på tur til skileiken eller overnatte i skogen. Fordi det er disse opplevelsene som gjør skolegangen litt enklere.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!