Spørsmålet har aldri vært viktigere å stille enn nå. 

Verden er preget av konflikter. Grusomhetene fra krigene i Ukraina og Gaza fyller nyhetssendingene. I Sverige har det vært en økende uro. Flere tilfeller av gjengvold har rystet landet. Det kan virke som om verden er på randen av kaos og at lignende problemer snart kan påvirke vårt eget samfunn. Heldigvis er ikke Norge i den samme situasjonen som Sverige, men det er viktig at vi jobber for å hindre en lignende utvikling her. Mange kobler økende gjengvold i Sverige til utfordringer med integrering og inkludering av innvandrermiljøer. Vårt norske demokrati kjennetegnes av stabilitet og høy grad av deltakelse. For å opprettholde denne styrken, er det avgjørende at alle, uavhengig av bakgrunn, engasjerer seg aktivt i samfunnet. Så hvordan oppnår vi vellykket integrasjon, inkludering og deltakelse, og hvem bærer ansvaret for dette?

Under Mangfolds- og Integreringskonferansen 2023 i Trondheim var temaet nettopp å bevare demokratiet og sikre deltakelse for alle. Årets tema har aldri vært viktigere enn nå. Mange av verdens demokratier er under press, og halvparten av dem opplever tilbakegang.

Skal vi oppnå vellykket integrasjon og inkludering, kreves en felles innsats fra flere aktører i samfunnet:

  • Enkeltpersoner på individuelt nivå

  • Politikere og de som arbeider med integrering på systemnivå

  • Oss som medborgere på samfunnsnivå

På individnivå er det avgjørende at folk forstår sine rettigheter og plikter, slik at de aktivt kan delta i samfunnet. Manglende kunnskap kan være til skade både for hver enkelt og samfunnet som helhet. Min personlige erfaring har vist meg hvor viktig det er å kjenne mine rettigheter og plikter i Norge. Som nyankommen flyktning hadde jeg store drømmer, spesielt om å ta høyere utdanning. Likevel var jeg bekymret for muligheter jeg som flyktning hadde. Da jeg gikk siste året på videregående skole begynte alle i klassen å diskutere fremtidsplanene sine. Da delte jeg ønsket jeg hadde om å ta høyere utdanning, men at jeg var usikker på mine muligheter i Norge. Svaret til læreren min var overraskende for meg. Han sa: «Du, Sonia, det har ingen betydning at du er flyktning. Du har de samme rettighetene som hvilken som helst annen ungdom på din alder her i Norge.» Å vite at jeg hadde like muligheter og rettigheter som alle andre i Norge var både fascinerende og frigjørende. Kunnskapen om mine rettigheter var en nøkkelfaktor som hjalp meg til å bli den personen jeg er i dag. Forståelsen av mine rettigheter har også hjulpet meg med å oppfylle mine plikter i samfunnet på en mer bedre måte.

På systemnivå er det viktig at de som jobber med integrering og politikk gir informasjon om rettigheter og oppmuntrer til politisk engasjement for å sikre nødvendig kunnskap for deltakelse i samfunnsdebatten. Et godt eksempel på dette er innsatsen ulike politiske partier gjorde før kommunalvalget for å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Jeg kjenner dyktige folk med minoritetsbakgrunn som har valgt å stille til valg og engasjere seg i politikken. Jeg er overbevist om at de vil være viktige og effektive talspersoner for saker som angår mennesker med minoritetsbakgrunn. Dette er positivt både for det politiske systemet, der stemmer fra minoritetsmiljøet blir inkludert, og for dem selv. De får muligheten til å se seg selv representert i systemet, noe som kan gi en sterk følelse av tilhørighet og tillit. Fremming av politisk deltakelse blant alle samfunnsgrupper er avgjørende for å gjenspeile mangfoldet vi faktisk er i politikken.

På samfunnsnivå bør det legges til rette for deltakelse i frivillige aktiviteter og organisasjoner for å styrke sosiale bånd og lokalsamfunnsengasjement. Som jeg tidligere har skrevet om, har frivilligheten spilt en avgjørende rolle i min egen utvikling i Norge. Både flyktningguiden jeg fikk tildelt da jeg kom, og at jeg selv begynte med frivillig arbeid har vært uvurderlig for meg. For å bevare våre demokratiske verdier og bygge et solidarisk samfunn, er det avgjørende at vi alle engasjerer oss i samfunnet, politikken og frivilligheten.

Les flere tekster av Sonia Ahmadi her!

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.