Norsk PEN og våre samarbeidspartnere får daglige forespørsler om hjelp fra iranere som er i livsfare etter å ha stått opp mot regimet. Lederne av de nordiske PEN-sentrene sendte i januar et brev til sine utenriksministre om situasjonen i Iran.

Flere fikk svar, men fra Anniken Huitfeldt var det taust. I en ny henvendelse til utenriksministeren og justisministeren ber Norsk PEN regjeringen iverksette tre tiltak for forfulgte iranske regimekritikere. Bakgrunnen er at situasjonen for dem som kjemper for menneskerettigheter og ytringsfrihet i Iran ikke er blitt bedre, men verre.

Dag Larsen, leder i Norsk PENs komité for fengslede forfattere Foto: Norsk PEN

16. september i fjor døde Jina Masha Amini i det iranske politiets varetekt. Dødsfallet utløste store protester i Iran, under mottoet «Kvinne, liv, frihet». Det iranske presteregimet møtte protestene med massive angrep på sivilbefolkningen. Frie ytrere ble forfulgt, fengslet og drept. Over 20 000 er blitt arrestert, mange av dem er barn.

23 ble dømt til døden fordi de deltok i protestene. Moralpolitiet har gjenopptatt patruljering i Irans gater, og mange nye overvåkningskameraer er satt opp på offentlige steder. Regimet har fremmet et lovforslag om enda strengere straffer for kvinner som trosser skautforbudet.

Modige Narges Mohammadi, journalist, aktivist og æresmedlem i Norsk PEN, som i en årrekke har kjempet for kvinners rettigheter i Iran, soner en lang dom under harde fengslingsforhold. I boka «White Torture» beskriver hun de umenneskelige forholdene. Dette ble også bekreftet av Nazanin Zaghari-Ratcliffe da hun på et møte 7. september i Trondheim, fortalte om bruken av isolasjon i iranske fengsler.

Hun sonet seks år under slike forhold før hun ble løslatt i fjor. I de seks årene var hun også en av flere gisler som det iranske regimet bruker for å prøve å tvinge vestlige regjeringer til avtaler som tjener Iran.

Menneskerettighetsforkjempere, journalister, kunstnere og andre frie ytrere er blant dem som får ekstra lange fengselsstraffer og harde soningsforhold. De vil ikke lenger ha mulighet til å fortsette sitt arbeid for menneskerettigheter, slik situasjonen er i dag. Forbud mot å forlate landet, inndragning av pass og fratak av statsborgerlige rettigheter, er blant virkemidlene regimet vil ta i bruk.

For mange frie ytrere vil eksil og relokalisering være eneste mulighet til å kunne fortsette arbeidet for demokratiutvikling i Iran. De som har kommet seg til Tyrkia, rapporterer om at det stadig blir vanskeligere å frå innvilget og fornyet oppholdstillatelser der. Tyrkiske myndigheter gjennomfører tvangsreturer som kan føre til forfølgelse og fengsling i Iran. Iranske flyktninger i Tyrkia utsettes for forfølgelse og trusler fra representanter og agenter for det iranske regimet. Frie ytrere fra Iran er derfor utrygge og kan vanskelig gjenoppta sitt arbeid i Tyrkia.

Norske myndigheter har tatt et tydelig standpunkt om dialog med det iranske regimet. Norsk PEN oppfordrer til fortsatt fordømmelse av regimets angrep på sivilbefolkningen og henrettelser av frie ytrere i Iran. Men fordømmelser er ikke nok. Folk forfølges, arresteres, tortureres og drepes, og beskyttelsesbehovene er store.

Norsk PEN ber myndighetene om å ta et reelt ansvar ved å iverksette tre tiltak for å sikre beskyttelse av personer i utsatte grupper.

For det første ved å utstede visum til menneskerettighetsforkjempere, journalister, kunstnere og andre frie ytrere i Iran eller i eksil med store beskyttelsesbehov, især kvinner, og etniske og religiøse minoriteter.

For det andre ved å sikre fleksible søknadsprosesser slik at forfulgte ytrere i Iran eller i eksil har mulighet til å frå innreise- og oppholdstillatelse i Norge så raskt som mulig.

For det tredje, og like viktig for mange, å sikre økonomisk og solidarisk støtte til menneskerettighetsforkjempere, journalister, kunstnere og andre frie ytrere i Iran og i eksil. Dette gjelder både personer og organisasjoner, slik at de på best mulig vis kan fortsette sitt viktige arbeid for menneskerettigheter og ytringsfrihet.