Børge Ånesen Fagforeningsleder, Fellesforbundet avd. 250 hotell, restaurant og reiseliv
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

I et leserinnlegg i Adressa, signert NHO Reiseliv og profilerte aktører i utelivsbransjen, males det et bilde av lovverket om innleie som om djevelen har satt seg til bords og skal spise av Vårherres gode intensjoner.

Det må derfor korrigeres, da innlegget er en populistisk fremstilling av en lovgivning som bygger opp om seriøse aktører som ikke bare prater, men også handler.

Regjeringens nye lovverk er et tiltak som har til hensikt å gi reell innflytelse for arbeidstakerne.

I dag kan arbeidsgiver ensidig bestemme hvorvidt bedriften skal ha innleide eller ikke. De seriøse vil ikke ha problemer med å se at det å ha faste ansatte er mer lønnsomt enn å ha innleide som kanskje trenger opplæring. Koster det mer, så gjør det det. Men gevinsten hentes da ut i den enden bransjen har sin faglige stolthet, i kvalitetsservering, kunnskap om vin og øl og oppfølging av gjester som står til terningkast seks i de fleste magasiner.

Det er noe misvisende proklamert som et forbud mot innleie. Det er det slettes ikke. Det går helt fint å leie inn til en bransje som har sesongbaserte topper som julebord og lignende arrangement.

Men det ligger noen føringer på hvordan det skal skje. Kall det gjerne et regelverk som sikrer reell medinnflytelse for de ansatte. Det eneste som faktisk sikrer en rett til det, er å tegne tariffavtaler. Der kan man, sammen med tillitsvalgte, avtale innleie.

I praksis står kritikken fra Hildonen & co. igjen som slag i løse luften. Og NHO Reiseliv skal jo også være en organisasjon for arbeidsgivere som fremsnakker tariffavtalene som mulighetenes bord for å både bedre bransjens omdømme, men også medinnflytelse.

Alle aktørene i leserinnlegget i Adressa gråter modige tårer, men sitter selv på løsningen sammen med sine ansatte. De har alle muligheter til å gjøre sine bekymringer tilintetgjort ved å skrive tariffavtale og bli en del av det organiserte arbeidslivet.

Det i seg selv er selvfølgelig ikke garanti for at alt er fint og flott på en arbeidsplass, men med en signert tariffavtale gir man ansatte reell innflytelse og en plass ved bordet når bedriftene trenger ekstra mannskap til sine midlertidige topper.

Det er ikke regjeringen som spenner bein på en hel bransje. Det er de i bransjen som nekter sine ansatte og våre medlemmer å ha tariffavtale på sin arbeidsplass, som ødelegger for hele bransjen.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!