Jeg har stemt med entusiasme i over 40 år. Jeg har vært bevisst på den viktigste rettigheten jeg har. Vi lærte om den og demokratiet vårt på skolen. Nå har det sneket seg inn en tanke om ikke å stemme. En resignasjon og en avmakt.
Ernas velregisserte signingsferd gjennom Media-Norge torsdag, var en kongelig verdig. 15 intervjuer med forskjellige medier. En 13 timers signingsferd ble avsluttet i «Debatten», hvor hun utrolig nok var eneste gjest. En velregissert tåkelegging av hva saken dreier seg om. De 40 minuttene hun hadde til rådighet, minnet mer om en terapitime enn en debatt om en skandale for demokratiet og tilliten til systemet. Det var tungt for Sindre også, sa Erna. «Han har båret på en hemmelighet i lang tid.» Tenk, det. Tårevått offer mot skurk. Svart og hvitt.
Kan vi erklære generasjon Erna Solberg død?
NRK har fått 30 klager på Solvangs Solberg-intervju
Det er dokumentert at Erna og Høyre i beste fall ikke hadde hastverk med å publisere kunnskap de beviselig satt på om Finnes sin elleville akrobatikk på børsen før etter valgdagen. Motivet er åpenbart. Det er manipulering av demokratiet og tilliten til de som er valgt. 15 prosent av de som stemte Høyre, sier de ville ha stemt annerledes om de hadde visst.
Jeg har aldri stemt Høyre, men samtidig har jeg hatt respekt for Erna Solberg. Hun har vært misunnelsesverdig dyktig. Men partiledere, eller for den del statsministre, er avhengig av respekt, også fra velgere som ikke stemmer på dem. Da må de ha sin integritet i orden. Det har hun ikke lenger, og den respekten jeg hadde, er fullstendig blåst bort. Sånn sett er det bekymringsfullt at Høyre som parti massivt stiller seg bak henne. Høyre hadde sikkert en god torsdag i egne øyne. De lyktes med tåkeleggingsstrategien. Jeg håper for demokratiets del at det ikke bærer.
Det er liten tvil om at den tverrpolitiske terskelen for hva man kan tillate seg på toppen av politikken er hevet betraktelig. Langt utenfor det folk flest synes er innenfor. Allikevel er noen av dem urørlige. Anniken Huitfeldt sitter der fortsatt. Tonje Brenna fikset et styreverv til en venn. Nå er hun nestleder i Ap.
Man får kanskje mer sympati ved å gråte på TV enn på telefonen til Nav?
Dette er ikke sushi. Det lukter råtten fisk
Åpenhet og transparens strammes til politisk og i forvaltningen. Journalister sliter mer og mer med å få svar på det de etterspør. Jeg hørte en representant for Transparency International Norge på Dagsnytt 18. I en internasjonal undersøkelse om korrupsjon og rangering av land i den sammenhengen, fikk Norge 0 av 100 poeng på ett av parameterne. Det gikk på at vi ikke har et register for lobbyvirksomhet. Hvem har kontakt med hvem på Stortinget og i toppen av forvaltningen og i politikken. Etablering av et slikt register har blitt stemt ned sju-åtte ganger i Stortinget. Er dere forbauset over at de to styringspartiene Ap og Høyre stemte imot sist det var oppe? Sp og Frp stemte også imot. Hva er motivet for å stemme imot åpenhet?
Sist vi var i Oslo, gikk vi forbi Stortinget. Da pågikk «pendlerbolig-skandalen» for fullt. Jeg tok ikke bilde av bygget. Jeg hadde ikke lyst. Helt fram til november i fjor la Statsministerens kontor ned store ressurser på å utfordre Skatteetaten på tolkningen av loven. Det holdt de på med i over ett år før de ga seg. De truet med å ta saken til domstolene. Hvorfor gjorde de det? Hva var motivet?
Sindre Finnes har fått sin gode venn Elden som advokat. I tillegg har han knyttet til seg en rådgiver som har vært nestleder i Økokrim. Da er de godt skodd på hvordan Økokrim vil tilnærme seg ekteparet Solberg/Finnes i denne saken. I andre enden har vi de som sliter. De har i hvert fall ikke mulighet til å leie seg toppadvokater og hyre PR-rådgivere i sitt møte med systemet. De har ikke sjans.
Erna Solberg er ikke et offer. Ofrene er velgerne, redelige politikere, demokratiet vårt og tilliten til systemet.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!