Trondheim folkebibliotek har dårligst budsjett av alle storbybibliotekene i Norge.

Biblioteket kan gå valget trygt i møte, skriver Adresseavisens kommentator i mandagsavisen. Ja, om det bare hadde vært så vel. Sannheten er at den store tause enigheten er et problem for biblioteket.

Tall som biblioteket presenterte i sin langtidsplan, viser at Trondheim folkebibliotek mangler 15 årsverk, sammenlignet med de andre storbybibliotekene i Norge. Dette er tall fra 2021 for kommuner med mer enn 100 000 innbyggere. Hvis biblioteket ble tilført 15 utjevnende stillinger ekstra, ville de hatt 67 årsverk, ikke 52.

Alle som har brukt biblioteket de siste årene, og sett den fenomenale og brede aktiviteten, forstår hva man kunne ha fått for 15 ekstra årsverk. Mer leseglede hos barn og unge. Enda mer aktive kulturhus i sentrum og i bydelene. Mer møteplass, og mer næring til de små grå.

Morten Olsen Haugen Foto: Aftenposten

Bibliotekene er et av de mest brukte kulturtilbudene i Norge. 21 prosent av oss bruker lånekortet vårt, og vel halvparten av innbyggerne besøker folkebiblioteket i løpet av et år. Biblioteket er likevel ikke bare et kulturtilbud. Bibliotekene er en utdanningsinstitusjon, et folkehelse-verktøy, en demokratisk arena og en verktøy i nærmiljøutvikling, utjevning og integrering.

Hvis vi sammenligner med de nordiske nabolandene er norske bibliotek pinlig forsømt. Kanskje er det ikke tilfeldig at Finland både bruker mer på bibliotek, og har bedre resultater i internasjonale skoletester!? Potensialet ligger klart i de husene og tjenestene vi allerede har. Med bedre rammer kan Trondheim folkebibliotek – og andre trønderske bibliotek – løfte sine lokalsamfunn til nye høyder.

Aller helst vil vi at biblioteket skal være allment elsket, mye brukt og høyt prioritert. Men det ser ut til at den slags kinderegg er vanskelig å få til.

Det er brutalt å ønske seg inn i den politiske konfliktsonen. Men kanskje det hadde vært bedre for biblioteket – og bedre for det samfunnsoppdraget biblioteket har – hvis biblioteket hadde vært en markeringssak for partiene.

Hva om Kent Ranum og Mona Berger hadde gitt valgkampløfter om et kraftig løft i bibliotekets bemanning og tjenestetilbud, for å bevise at de hadde skjønt noe som deres politiske motstandere ennå ikke hadde oppdaget!?

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.