I sitt tilsvar til meg nedtoner Hassel og Nordstrand sin ordbruk om effekten av psykedelika-assistert behandling for psykiske lidelser, og vi synes å være enige om at vi trenger mer og bedre klinisk forskning. Samtidig skriver Hassel og Nordstrand at «det allerede er godt dokumentert at dette er effektive behandlingsformer». Jeg ønsker bare å gjøre leserne av Adressa oppmerksom på at slike påstander ikke er i samsvar med flere ekspertkomiteer som har vurdert kunnskapsgrunnlaget for psykedelika-assistert behandling.
En ekspertgruppe nedsatt av australske legemiddelmyndigheter (TGA) vurderte kvaliteten på dokumentasjonen for psykedelika-assistert behandling som «veldig lav» til «lav», som innebærer at vi ikke med rimelig grad av sikkerhet kan stole på effekten man finner i kliniske studier.
Den amerikanske psykiaterforeningen har påpekt at det er «utilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for å godkjenne bruken av psykedelika i behandling av enhver psykisk lidelse unntatt innenfor rammen av godkjente kliniske studier» (min oversettelse).
Og den amerikanske veteranadministrasjonen har påpekt at ikke bare er det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for å anbefale psykedelika-assistert behandling for dårlig, men at ressursbruken ved å tilby MDMA-assistert behandling er så stor at det vil kunne påvirke andre deler av helsetilbudet negativt. Sagt annerledes; ressursbruken ved slik behandling står ikke i et rimelig forhold til den antatte helsegevinsten.
Jeg støtter helhjertet mer og bedre forskning på nye behandlingsformer for psykiske lidelser, men i påvente av bedre kunnskap må vi være varsomme med å gi pasienter urealistiske forventninger til hva psykedelia-assistert behandling kan bringe. Slike urealistiske forventninger og entusiasme er faktisk en betydelig trussel mot integriteten til kliniske studier på psykedelika-assistert behandling.