8. november skrev Heidrun Åm i Adresseavisen om at norsk skole ikke krever noe av elevene. Hennes innlegg var et svar på en uttalelse fra avtroppende leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, om at resultatjaget i skolen gjør elever stressa og syke. Åm spør om det kan være fraværet av krav som gjør skolen meningsløs.
Som skoleforskere stiller vi oss tvilende til at større krav i seg selv vil føre til at elevene opplever skolen som mer meningsfull. Vi må heller være interessert i hvordan dagens skole stiller krav til barn og unge, og hvordan vi kan gjøre disse kravene mer meningsfulle for elevene.
Norsk skole krever ingenting av elevene
Forskning er tydelig på at flere og flere elever blir stressa av skolen og skolearbeidet, og dette er det bred enighet om. Vi stiller oss derfor undrende til Åms påstand om at det ikke er et «prøve- og testpress og resultatjakt i norsk skole». Tvert imot viser forskning at skolepress er en svært viktig kilde til stress i ungdomstida. Skole er en større kilde til stress enn sosialt press, kroppspress, press fra idrett og press fra sosiale medier.
Voksne går ofte i den fella at de sammenligner dagens skole med sin egen skolegang. Skal vi forstå elevstress, må vi forstå hvordan skolesystemet har endret seg, og hvordan disse endringene oppleves av dagens skoleelever.
De siste 20–30 årene har det vært bred politisk enighet om en mål- og resultatstyrt kunnskapsskole. Politikere har ropt på mer og mer læring. Oppskrifta som kunnskapsskolen bygger på, kan noe forenkla oppsummeres som en trekant bestående av økt undervisningstimetall, høyere utdanna lærere og skjerpa resultatkrav.
Bare de siste 30 årene har grunnskolens timetall økt med vel 1500 timer. Dette tilsvarer om lag to skoleår. Over halvparten av timene har gått til norsk og matematikk for å styrke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning.
Tanken har vært at høyere utdanna lærere – i kombinasjon med at skolene og lærerne ansvarliggjøres gjennom nasjonale prøver og tester som TIMMS og PISA – skal bidra til at den økte undervisningstida gir høyt «læringstrykk» og mer læring.
Skolepolitikken i dag er ikke kjennetegna av lave krav. Det er likevel viktig å spørre om dagens skole er kravstor på feil måte. Gir denne politikken en meningsløs skole, slik Åm beskriver?
Mer skole gir ikke nødvendigvis en bedre skole, spesielt ikke hvis aktivitetene er ensidig innretta kun mot det som måles fra sentralt hold. Det har vært en tendens til å verdsette det som kan måles i stedet for å måle det vi verdsetter.
Å verdsette det som ikke kan måles har gått i glemmeboka.
– Det er trist hvis ikke flere får denne muligheten
At skolen er krevende på feil måte betyr imidlertid ikke at skolen er fri for krav, press og stress. Hensikten med å øke læringstrykket har nettopp vært at dette skulle virke skjerpende på lærere og elever. Det er lærere og elever som bærer kunnskapsskolen på sine skuldre.
Norsk skole har endra seg mye. I dag er det helt andre krav som stilles til elevene. Andre krav betyr likevel ikke at kravene verken er færre eller at de er lavere. Trolig er kravene bare vanskelig å kjenne igjen for generasjonene som er ferdige med sin egen skolegang.
Skal vi forstå hvorfor dagens barn og ungdom er stressa, kan vi ikke avvise skolen som en institusjon fri for krav. Vi må heller være interessert i hvordan dagens skole stiller krav til barn og unge, og hvordan vi kan gjøre disse kravene mer meningsfulle for elevene som blir utsatt for dem.
Et slikt engasjement vil være et kjærkomment første steg på veien mot en opplyst diskusjon om hvilke krav vi ønsker oppveksten til dagens barn og unge skal preges av.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!