Dagens lovverk og retningslinjer er gode, problemet er heller at arbeidet med å implementere dem i skolen ikke har vært godt nok.

Mange lærere i grunnskolen opplever usikkerhet rundt hvordan de skal forholde seg til elever som viser utagerende eller aggressiv adferd. De er usikre på om de har lov til å gripe inn fysisk, eller om de kun kan gi muntlige anvisninger. Kunnskapsminister Tonje Brenna foreslår en ny lovparagraf som skal gi lærere anledning til å gripe inn fysisk overfor elever som viser adferd som kan sette dem selv eller andre i fare.

Forslaget får stor oppslutning og det virker å være bred politisk enighet om at det er et nødvendig og godt tiltak. Representanter for lærere er også positive og peker på at det er et stort behov for en slik presisering av lovverket.

Janne Støen er førstelektor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. Geir Mosand er leder for Skoleteamet i Trondheim kommune. Foto: Privat

Statsråden sier at vi i dag ikke har noen regler som regulerer dette og at det derfor er behov for en lovendring. I Utdanningsdirektoratets regelverkstolkninger vises det til at det ikke er hjemmel i opplæringsloven å bruke tvang eller inngripende tiltak mot elever (Udir 2023). Direktoratet viser imidlertid til andre regler som gir en viss adgang til å bruke tvang overfor elever når det er nødvendig. Denne adgangen er hjemlet i straffelovens paragraf 17 og 18 som omhandler nødretts- eller nødvergehandlinger, de gjelder i samfunnet generelt og dermed også i skolen. Utdanningsdirektoratet definerer situasjoner hvor nødrett/nødverge kan være nødvendig som «en situasjon hvor en lærer må bruke fysisk makt for å hindre at en elev skader seg selv eller andre, eller skader fast eiendom eller løsøre». «Det kan for eksempel være nødvendig å bruke fysisk makt for å stanse en slåsskamp, beskytte elever eller seg selv mot en elev som opptrer truende og voldelig, eller stanse en elev som forsøker å ødelegge eiendeler»

Vi stiller oss undrende til behovet for at opplæringsloven skal inneholde en paragraf som skal regulere læreres handlingsrom i spesielt vanskelige saker. Vi mener regelverket slik det er i dag er dekkende og gir lærere rom for å bruke tvang i spesielle tilfeller. Utdanningsdirektoratet understreker også betydningen av at skolene kjenner til det gjeldende regelverket, er forberedt på hvordan de kan handle i en nødretts- eller nødvergesituasjon og at skolen har utarbeidet rutiner og prosedyrer for slike situasjoner.

Basert på dette kan det se ut som det ikke er mangelen på lovregulering som er problemet, men kunnskapen om hvordan gjeldende regelverk skal anvendes i skolen. Ifølge Kunnskapsdepartementet er det i dag usikkerhet blant ansatte i skolen om når det er lov å gripe inn fysisk mot elever (NRK 31.05.23.). Bør man ikke da møte den usikkerheten ved å orientere om og ha opplæring i det regelverket som allerede finnes, fremfor å lage nye lovparagrafer? Det kan virke som om kunnskapsministeren i denne saken kun har forholdt seg til opplæringsloven og glemt at det er andre lovverk som også regulerer arbeidet i skolen. Hun peker imidlertid på en viktig og vanskelig sak, og som Utdanningsdirektoratet også presiserer, som det er av stor betydning at ansatte i skolen har kunnskap om hvordan de skal håndtere.

At det på elevundersøkelsen er ca. 1,6 prosent av elevene i skolen som oppgir å ha blitt krenket av en voksen på skolen (Udir 2023) bør også tas med i debatten. Opplæringslovens paragraf 9A-5 gir elever mulighet til å varsle rektor dersom en som arbeider på skolen krenker en elev. Rektor skal deretter varsle skoleeier. Dette er bra fordi det er tydelig at elevene skal bli hørt.

Så kommer vi ikke bort fra at det i enkelte tilfeller er urettmessige anklager. I disse tilfellene forteller lærere at det er ubehagelig å bli anklaget for å ha krenket elever. I forslaget til ny opplæringslov er det tydeliggjort at rektor i slike saker skal undersøke og kan henlegge en sak dersom det er helt tydelig at anklagen er ubegrunnet. Dette er en viktig presisering fordi det er problematisk dersom vi kommer dit at lærere unnlater å ta tak i negativ adferd fordi de er redde for om elever og/eller foreldre vil gå videre med en anklage om krenkelser. I klasser hvor negative hendelser og adferd preger skolehverdagen vil det være grobunn for uønskede negative handlinger som mobbing og krenkelser blant elever. Det er viktig at lærere tør, kan og vil være tydelige på hva slags adferd som er ønsket og akseptert i klasserommet.

Brenna viser til at den «nye» lovparagrafen skal innbefatte strengere krav til god forebygging. Også her er det fra før tydelige retningslinjer for skolens arbeid, blant annet opplæringslovens kapittel 9A som skal sikre at skolen oppleves som en trygg arena for voksne og barn. Vi mener at innføring av nye lovparagrafer og regler ikke vil styrke lærernes behov for større trygghet i håndtering av utfordrende saker. Dagens lovverk og retningslinjer er gode, problemet er heller at arbeidet med å implementere dem i skolen ikke har vært godt nok. Det er også en fare for at et økt fokus på å håndtere utfordrende situasjoner med fysisk makt kan stå i veien for å utvikle trygge samspill som bygger på kunnskap om betydningen av trygge kulturer og god klasseledelse.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe